Har du hørt om den nasjonale jordvernstrategien? Den har som formål å ivareta matjorda i landet. I mars 2022 ble sendt et brev til alle landets kommuner. Her skrev landbruks- og matminister Sandra Borch og kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram blant annet dette:

«Jordbruksarealet i drift per innbygger i Norge ble redusert fra ca. 2,3 til 1,8 dekar i perioden 2000-2020, i hovedsak pga. befolkningsøkningen. Beregninger fra NIBIO viser at vi trenger over én million dekar nytt jordbruksareal innen 2050 for å opprettholde jordbruksarealet per innbygger. Dette kan bli svært krevende, særlig dersom vi skal erstatte omdisponeringen av de beste matkorn- og grønnsaksarealene».

Kommunene oppfordres til å lage kommunale jordvernstrategier, og vurdere om areal som er vedtatt omdisponert kan tilbakeføres til landbruks-, natur- og friluftsformål.

Her i Senja kommune vil det politiske flertallet i Utvalg for samfunnsutvikling at vi skal gå motsatt vei; vi skal omdisponere arealer med matjord til boligformål, og det selv om vi allerede har rikelige arealer med arealer avsatt til boligformål på områder hvor det ikke er matjord.

Med å ta vare på matjord vi på er vi både rause, fremoverlente og bærekraftige!

Lokalpolitikere, som åpenbart ikke har tatt innover seg verdien av matjord, får med knappest mulig flertall gjennom et vedtak i Utvalg for Samfunnsutvikling (leder måtte bruke dobbeltstemme) om å omdisponere store arealer med høyverdig matjord til boligformål. Dette er på Laukhella, på oversiden av veien, og hovedargumentet er at det er bygget en sykkelvei og samtidig lagt ned rør for vann og kloakk, derfor må matjorda vike.

Senja kommune ved landbruksmyndigheten har gjennomført en analyse av disse arealene. Blant annet er det lagt vekt på områdets kvalitet, sammenhengende arealer, hellingsgrad og mulighet for maskinelt landbruk. Basert på dette grunnlagsarbeidet er det definert som «kjerneområde landbruk» innenfor planområde kommuneplan.

Beliggenhet har for de utbyggingskåte mer å si enn kunnskap om jordkvalitet når arealer omdisponeres.

På torsdag 1. juni skal utvalg for samfunnsutvikling fatte et vedtak om hvorvidt arealplan for bynære områder skal legges ut for 3. gangs høring og offentlig ettersyn. Dette fikk utvalget delegert vedtaksmyndighet til fra kommunestyremøtet 11. mai. Årsaken var å få ferdigstilt arealplan for bynære områder innen høsten 2023.

Forskjellige partier vektlegger ulike ting. Noen ønsker å verne all matjord, mens andre har mer fokus på annen næringsutvikling. Vi i Miljøpartiet De Grønne vil sikre de verdifulle arealene med matjord for alle, for alltid. Vi lever i en urolig verden og ikke minst i beredskapshensyn er det viktig å kunne dyrke egen mat i våre nærområder. Med å ta vare på matjord vi på er vi både rause, fremoverlente og bærekraftige!

Det vil også være et skritt i riktig retning med tanke på å nå de tre bærekraftsmålene: 2: Utrydde sult, 12; Ansvarlig forbruk og produksjon og 15: Liv på land.

Til de lokalpolitikerne som presset gjennom denne omdisponeringa helt i slutten på det som skulle være et grundig og gjennomtenkt stykke planarbeid: Hva er poenget med å legge en plan ut på 3. gangs høring når den kommer til å få massive innsigelser fra statsforvalteren som et resultat av ureint trav i innspurten?

Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her