Fylkeskommunen for videregående

Det er fylkestingsvalg for Troms igjen, og det er sannelig viktig nok for oppgaver som best løses regionalt over mange kommuner. Jeg er av dem som mener at fylkeskommunen er det beste alternativet for videregående skolestruktur og -tilbud. For hva er alternativet? Skal vi overlate det til staten/ statsforvalteren? Nei. Skal vi overlate det til kommunene? Hvilke kommuner?

Under Regionreformen anbefalte Møreforsk at en kommune burde ha minst 110.000 innbyggere for å gi et bredt videregående tilbud der yrkesfag blir ivaretatt. Altså er ikke Tromsø heller stor nok, men om man velger det og Tromsø får halve tromspotten til videregående opplæring: Hva med Harstad og små og bittesmå kommuner? Opprette vertskommuner for flere små? Rådmannsstyrte interkommunale foretak som må prøve å gjøre det økonomisk overkommelig og dermed kutter på yrkesfag?

Min konklusjon er at politisk styring på regionalt nivå også gir ansvar. Rådmenn og statsforvaltere er langt mindre angripelige. I desember 2013 måtte fylkesrådet forlate midt i valgperioden etter å ha foreslått å legge ned seks skolesteder og sentralisere alt av idrettsfag til Tromsdalen.

For tida er det igjen snakk om hvorvidt fylkeskommunen bør overlate noen fylkesveier til Staten. Da bør staten i så fall overta alle. Eventuelt kan staten overta «forsvarskritiske» veier uten å senke tildelingen til fylkeskommunen. Fylkeskommunen får nemlig overført midler i forhold til antall kilometer veier de forvalter.

Tar Staten de beste av de dårlige, får altså fylkeskommunen mindre til å bruke på de dårligste. Staten kan heller starte med å rette opp det store etterslepet. Veiene som ble overført til fylkeskommunen i 2010, var ikke opprustet av Staten.

Kulturetaten er ikke bare kulturforvalter, men også kulturminneforvalter med en stab profesjonelle konservatorer som kommunene neppe klarer å erstatte. Kanskje fungerer de nettopp best på et fylkesregionalt nivå for kulturinstitusjonene i landsdelen og miljøforvaltningen på tvers av kommunene, i samarbeid med museene våre.

Tannhelse er kanskje det enkleste å overføre til statlig helseforvaltning. Skulle det samtidig medføre at pasientene fikk samme økonomiske vilkår for tannpleie som for øvrige helseutfordringer, så ville det være enda bedre.

Fylkespolitikerne agerer også i et langt bredere politisk spekter som høringsinstans og lobbyister i rikssaker. Tilføring av argumenter fra og kunnskap om landsdelen er vi tjent med.

Etter fem valg til fylkestinget for Venstre i Troms, anbefaler jeg nå tidligere fylkesvaraordfører Irene Dahl, engasjerte Vebjørn Foshaug fra Målselv, dyktige Mona Jørgensen fra Skjervøy og Even Aronsen fra Harstad som har vært politisk rådgiver i Klima- og miljødepartementet. De er de fire første på ei lang liste, der Vidkunn Haugli er nummer 43.

Godt valg for kunnskap og innovasjon, bedre kollektivløsninger, kultur og miljø!

Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her