Senja-politikerne bør lytte til brølet fra Gryllefjord — og ta signalene fra yttersida på blodig alvor. For dette handler om oppdemmet frustrasjon, som nå slår ut i dyp fortvilelse og direkte raseri.

Forrige torsdag gikk folk fra både Torsken og Gryllefjord i fakkeltog i protest mot at den nye skolen neppe står klar til bruk før i 2028. Oppslutningen var massiv, og budskapet så klart som bare kjeftsterke yttersiværinger kan formulere det. «Vi e lei» og «Koffør e vi mindre verdt?» var to av parolene i fakkeltoget, som endte opp med spontane appeller foran skolen. Uten mikrofon og høyttaler, for folket der ute trenger ikke forsterker for å få fram budskapet.

Det de trenger er politisk forståelse. Og de fortjener å bli hørt. De tar sterke ord som «politisk selvmord» i bruk, og det underliggende budskapet blir fort at de aldri skulle gått inn i storkommunen, at de føler at «alt skal til Finnsnes», og at det politiske budskapet før sammenslåingen om å styrke både distriktene og sentrum ikke er verdt papiret det er skrevet på. De føler seg ført bak lyset, og det er til å forstå.

Det Senja kommune og det nye kommunestyret trenger aller minst nå, er en forsterket motsetning mellom distrikt og sentrum. Det som trengs er samarbeid, samhold og at alle krefter drar i samme retning. At folk på yttersida nå kjenner på at «samme retning» er inn mot «magneten» Finnsnes, er også til å forstå.

Bedre blir det ikke av at det i samme åndedrag som en sannsynlig utsettelse av skolen blir kjent, kommer fram at det foreslås en kraftig reduksjon av antall sykehjemsplasser i Gryllefjord. Det er en helt annen historie, med en helt annen begrunnelse enn pengemangel og skyhøy gjeld i storkommunen, men det blir selvsagt kastet i samme kurven: Det skal spares, gjelda må ned — og da er det ytterdistriktene som må ta regninga — og belastninga.

Gryllefjord fortjener ikke flere nedturer. Bygda og barna og folket fortjener en ny skole

Senja-politikerne og administrasjonen må strekke seg langt og lenger enn langt for å få full fart i utbyggingen av Gryllefjord skole. Å vente på nyskolen til 2028 er ikke til å leve med, og det er her «politisk selvmord» blir brukt som uttrykk — og det er derfor det koker på sosiale medier og sinnet tar over på «Ka du meine» i Folkebladet. Å vente til 2028 betyr at elevene som begynte i 1. klasse nå i høst nesten vil være ferdig med barnetrinnet før skolen står ferdig. Det betyr at elever og lærere må leve med maling som flasser av, vinduer som lekker og et inneklima som gir hodepine og dårlig helse — i fem år til. Her er altså barn helt ned til seks år elever.

Skolen er fra 1952. Allerede i 2011 innså politikerne i daværende Torsken kommune at situasjonen var prekær. Det er 12 år siden, og vedlikeholdet har siden vært begrenset — nettopp fordi det skulle bygges en ny skole. Alle som har gått på skole eller jobbet i gamle, umoderne bygg vet hva det handler om. Setter du deg inn i situasjonen i Gryllefjord, ville du gjort akkurat som elevene, lærerne og bygdefolket. Protestert, blitt fortvilt og sint — og brukt utestemme.

Alle skjønner at Senja kommune, med en anslått gjeld på svimlende 2,6 milliarder kroner i 2026, har enorme utfordringer. Når rådmannen foreslår drastiske grep for å spre lånebelastningen — og dermed utsette skolen i Gryllefjord i to år — gjør han strengt tatt bare jobben sin. Også andre drastiske grep foreslås av rådmannen. Da blir det en politisk oppgave å gripe inn og sette investeringene opp mot hverandre. Det må politikerne i Senja nå gjøre. For eksempel sette et nytt legekontor på Finnsnes opp mot tempoet i utbyggingen av Gryllefjord skole.

Gryllefjord har en lang og stolt historie som et livskraftig og raskt voksende fiskevær på yttersida Senja. Men det har også vært mange nedturer, spesielt i forbindelse med dårlige havneforhold, rasfarlige veier og ikke minst nedleggelser og manglende satsing i fiskeindustrien. Nå frykter folket at en utsettelse av skolen, og nedbygging av sykehjemmet, kan være et dødsstøtet for et bygdesamfunn som sliter med å holde på folk.

Gryllefjord fortjener ikke flere nedturer. Bygda og barna og folket fortjener en ny skole. Før 2028.

Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her