Torget på Finnsnes en en ren og skjær skamplett. Det er så stygt og ødelagt og forsarvet at det knapt fortjener å kalles et torg — som er et ord som framkaller gode vibber om liv og røre, menneskemylder, grønne planter og plener, brostein og kunst. Kanskje til og med uterestauranter, salgsboder, en liten scene, vakre benker, rennende vann. Og lav bakgrunnsmusikk.
Egentlig heter torget Sevaldsens Plass, til ære for handelsmannen Henrik Sevaldsen som etablerte seg i mellomkrigstida og drev butikk nettopp på dagens torg. Den karakteristiske Sevaldsengården (der Fruene på torget ligger i dag) brant ned til grunnen i 1983. I dag er «torget» til liten ære for Sevaldsens navn.
Og verst av alt: Det finnes ingen konkret plan med klare tidsrammer for å få noe gjort. Torget blir helt sikkert spylt og rengjort til 17. mai, asfaltsårene blir nok leget etter hvert, og det snakkes om dugnad for å få på plass noen planter og litt forskjønning før sommeren setter inn. Men det er ikke det dette handler om. Et bytorg man kan være stolte av og føle tilhørighet til er så mye, mye mer. Det er et samlingssted for folk. I dag er det en plass man haster forbi og skjemmes over.
Da det gamle trearmede «krysset» på Finnsnes ble fjernet (veiene gikk mot Smørhusbakken, Domus og ned mot Lundkaia) ble det også etablert et torg. Ei stund så det ikke så verst ut, selv om det var mye asfalt og stein. Det var benker, det var grønne planter, det var et gedigent sjakkbrett der — og en periode var det også uterestaurant utenfor Finnsnes Senter (Torgkafeen/Gründer).
Men vi er elendig på vedlikehold og videreutvikling i denne lille kystbyen. Det ser vi i parken, og nå smerter det enda mer å se på torget
Nå er det fullstendig forfalt. Sporene etter grøftene for fjernvarmerør og fasadeutbedringer er ikke fjernet. Det er sprukken asfalt, delvis ødelagt brostein, sand og grus i en salig saus. Det er utrivelig. Og det som har skjedd med torget er også politisk utilgivelig. Slik behandler man ikke byens sjel og hjerte. Det er respektløst.
Tilfeldigvis har jeg denne våren vært både i København, Riga, Trondheim, Oslo, Tromsø og Alta. Jo da, kanskje ikke akkurat sammenlignbart — men også der var våren nettopp kommet da jeg besøkte byene. Torgene og parkene var sjainet og framsto allerede i all sin prakt. I Alta — kanskje mest sammenlignbart sånn størrelsesmessig med Finnsnes — var det allerede yrende liv på torget en lørdag formiddag, med salgsboder, leker for barna og sitteplasser foran store bålpanner. Og rent og pent.
Fortviler: — Torget burde være et smykke for byen
Av alt jeg har sett — både denne våren og tidligere — tar jeg sjansen på, i min helt private kåring, å utrope torget på Finnsnes til Nord-Europas styggeste. Slik det framstår nå minner det mer om en betong- og asfaltørken som like godt kunne vært brukt til parkeringsplass. Torget mangler alt et torg skal ha, og er egentlig — ingenting.
Og det finnes altså ingen plan, ingen konkret idé, om hva som skal gjøres med torget — eller hvilket torg det skal være. Kommunen lover å rydde opp til 17. mai. Det er fint det, og vi får håpe at det også gjelder rundt Finnsnesvannet, der grushauger, mold og lauv fortsatt ligger i tjukke lag, og benkene er elendig vedlikeholdt og delvis ødelagt.
«Vi har ikke et torg vi kan være stolte av. Det er ikke vakkert eller en attraktiv møteplass. Jeg er glad for engasjementet fra folk, for dette er ikke fint nok», sier ordfører Geir-Inge Sivertsen.
Erkjennelsen er viktig, men når de politiske premissene ligger på bordet, kan alle lese og forstå at dette vil ta fryktelig lang tid. Det vil ikke skje noe denne sommeren — neppe neste heller... De tre planprosessene som setter premisssene for torget er: Stedsutviklingsprosjektet «Attraktive Finnsnes», at sentrumsplanen skal revideres, og at «fylkeskommunen og kommunen ser på den trafikale situasjonen gjennom Finnsnes». Siste punkt betyr med andre ord å lede trafikken vekk fra Storgata, realisere drømmen om ei gågate — og bygge tunnel under sentrum.
Naboer fortviler — ber om hjelp til å forskjønne torget
Det høres ikke bra ut for alle som er utålmodige, alle som har et sterkt ønske om å skape en mer attraktiv by. Heldigvis er det mange av dem, noe utspillet fra de forretningsdrivende ved torget vitner om.
Som født og oppvokst midt i Finnsnes sentrum er jeg både glad i og stolt over byen. Jeg har sett Finnsnesvannet og parken rundt bli forvandlet fra en sump til en fin park med lekeområde, fine benker, kai og scene — og vakker belysning. Men vi er elendig på vedlikehold og videreutvikling i denne lille kystbyen. Det ser vi i parken, og nå smerter det minst like mye å se på torget.
Og hvis nå terneprosjektet mislyktes, og vi får en ny fugleterror-sommer, blir det ikke trivelig å være i Finnsnes sentrum.
Men før den totale depresjon tar oss, er det viktig å ha det langsiktige perspektivet klart for oss: Det finnes knapt en kystby (kanskje i hele Nord-Europa — smiletegn...) som har et så godt utgangspunkt for å skape en helt unik atmosfære i aksen fra Finnsnesvannet via torget til Byparken Finnsnes på Lundneset.
Men det må skje noe!
Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her