ARTIKKELFORFATTER Remy Kristiansen, Vangsvik.

I FEBRUAR 2011

var jeg med på å stifte Tranøy folkeliste. Etter å ha irritert meg over den politiske klubben som så langt hadde regjert i kommunen. Vi gjorde et godt valg, mange velgere støttet oss, og vi måtte plutselig regnes med. Selv om vi havnet i opposisjon. Vi stilte liste igjen i 2015, og var freidig nok til å garantere systemskifte. Etter å ha anvendt en tidligere brukt Ap-taktikk – «noen har snakket sammen»! Garantien slo inn, selv om enkelte partiale nessekonger hadde vondt for å erkjenne dette.

NÅ TVINGER helsa meg til å forlate politikken, og jeg har søkt fritak fra alle politiske verv av den grunn. Da kunne jeg tenkt meg en annen sorti enn jeg nå opplever. Jeg tenker på Knut Johnsens innspill om oppsigelse av rådmannen i Tranøy. En ting er jeg enig med Knut i – tidvis har rådmannens utspill gått solid ut over det mandat politikerne har gitt ham. Forslag som nedlegging av skoletrinn, nedlegging av barnehager og redusering på sykehjemmet har blitt sugd av rådmannens eget bryst, uten at han har fått politisk instruks om å bruke tid og energi på å utrede dette. Og man har mer enn en gang rystet oppgitt på hodet over rådmannens agering.

MEN DET er langt derfra og til å forlange rådmannens hode på et fat med et benkeforslag, slik som nå skjer. En oppsigelse er legitimt nok, men det er i så fall et flertall av politikerne som skal stå bak dette. Og det skal gjøres et betydelig kollektivt politisk arbeid før man eventuelt ender opp med en slik konklusjon. Og dette arbeidet kan ikke skje i offentlighetens lys. Så langt jeg har erfart, er det ikke noen av folkelistas involverte som støtter Knut i hans utspill, og jeg tar avstand fra dette.

VIL MINNE om offentlig ansattes stillingsvern, og det ansvar som påligger representantene som arbeidsgiver i dette tilfellet. Med eventuelt videre forføyning – om så rettslig og ikke minst økonomisk. Og jeg skjønner ikke viktigheten av den saken som Knut nå ønsker å «felle» rådmannen på – er det en eller flere bønder i kommunen som har bedt ham stå på i den grad han nå gjør? Hvorfor markere seg så sterkt for så å ta telling i etterkant? Så vidt jeg forstår kommer saka opp til behandling i oktober, og da skulle det være greit.

JEG SKAL være varsom med å uttale meg om administrasjonens arbeidskapasitet, men jeg erkjenner at ikke alt kan gå i det tempo som jeg ønsker. Det er slik demokratiet, med sine temporære smutthull, skal fungere. Alt kommer for en dag til slutt.

KNUT FÅR neppe noen med seg i sitt utspill. Men jeg er bekymret for at dette forsurer samarbeidsklimaet i den alliansen som nå styrer kommunen, en allianse som både Knut og jeg har ventet på. Det er grunn til å minne om det gamle kinesiske ordtaket som fremdeles fungerer: «Den som ikke innrømmer sine feil, gjør enda en feil»!