Sterke stemmer som har stilnet

Det er alltid vemodig når stemmen til viktige samfunnsdebattanter stilner. Det handler ikke nødvendigvis om nåtid, men om stemmer som har bidratt til å forme ordskiftet, tema, politikk og opinionen gjennom flere tiår og generasjoner. Noen av disse stemmene er nordnorske, befriende direkte og tidvis temmelig treffsikre.

I løpet av helga døde både Ottar Brox og Steinar Bastesen, to nokså forskjellige stemmer, som har appellert til grasrota og samtidig hatt evne til å provosere.

Vi trenger debattanter som i kraft av sine kunnskaper, erfaringer og utsiktstårn i nord klarer å sette ord på verdier vi hegner om, men ordskiftet trenger også noen som renser lufta med snert og formidlingsevne. Der og da når makta og «tegnan blir for tydelig», som Halvdan Sivertsen uttrykker det i Kjærlighetsvisa.

Ottar Brox fra Torsken er en bauta for kysten og forsvaret av allmenningen, både i akademisk og realpolitisk forstand. Forståelsen av en felles fiskeripolitisk eierskap og forvaltning ligger i mye av det han sa og skrev, godt oppsummert i filmen «Kampen for kysten» nokså nylig. Hans stortingsperiode for SV ble fire år, men det er fullt mulig å skape inntrykk utenfor sentralmaktas vegger.

Framfor alt finnes det mye gull i klassikeren «Hva skjer i Nord-Norge», en bok som definerte mange av posisjonene i fiskeri- og distriktspolitikk, både tenkning og konsekvens. For alle som har balet med temaet, har Brox vært en trygg havn for refleksjoner.

Ofte har det blitt kalt for sjarkromantikk, men vi tror både heiagjeng og politiske motstandere har sugd næring fra disse ofte imponerende tankerekkene. Tanker vi nordpå kanskje har hatt i ryggmargen når kvoter og båter kjøpes og selger som verdipapirer.

Tankene til Brox vil være med oss videre, som grunnleggende kunnskap og tenkning om samfunnet rundt oss — og som kilde til viktige kontrollspørsmål og motstemmer. Framfor alt har Brox gjennom 60 år analysert samfunnet fra bakkenivå, der vi stort sett befinner oss. Det har gjort at motstemmen bærer langt og har truffet befolkningen med respekt og empati.

Steinar Bastesen seilte inn på Stortinget på tverrpolitiske premisser i 1997 og dannet Kystpartiet, en arena for raske replikker og tydelige meldinger. Det kan det ofte være behov for — også uten en stor stortingsgruppe i ryggen.

Bastesen humor og klare nordnorske tale ga mange nikk og smil i debattprogrammene. Vi tenker at motstemmene til etablissementet har sin misjon, når den appellerer til fornuft i stedet for konspirasjoner. Hvalfangeren fikk åtte år på Stortinget — og satte spor etter seg på sin helt egne måte.

Uredde stemmer har sin egen verdi, som Johan Galtung, som også gikk bort i helga. Han var en pionèr innenfor fredsforskning, men var sosiolog og samfunnsforsker med enorm bokproduksjon.

Stemmer som taler Roma midt i mot, som provoserer, begeistrer og til og med sjokkerer, kan gi bredde, dynamikk og mangfold i en opplyst debatt.

Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her