Hvem hadde sett for seg at strøm skulle bli et knapphetsgode, i et land med så rikelig tilgang på strie elver, fossefall, vind, bølger og sol (i alle fall om sommeren)?

Vi som bor i Midt-Troms står nå midt i det — og kan bare slå fast at politikerne på utilgivelig vis har forsovet seg og ikke hatt utviklingsbrillene på. Og at man er i ferd med å gjøre nye feilgrep, som kan sette en brutal stopper for næringsutvikling, ny industri og nye arbeidsplasser — helt fundamentale etableringer spesielt i distrikts-Norge.

Mangelen på strømforsyning eksempelvis på Nord-Senja har allerede ført til at potensielle nyetableringer i fiskeindustrien har blitt kansellert og flyttet til andre steder i landet. Utallige prosjekter er satt på vent. Og den byråkratiske strøm-mølla maler så sakte at det ikke bare er akutt mangel på strøm her og nå — det vil gå årevis før nye kraftkabler er lagt i jorda og høyspentmaster strekker seg mot himmelen.

Og midt opp i denne skrikende mangelen på helt fundamental infrastruktur — altså tilstrekkelig strøm til folk og bedrifter — dukker det opp store planer for datasentre som skal gi kraft til Tiktok, Facebook, kryptovaluta og «annet fjas», som den energiske Bardu-ordføreren Toralf Heimdal formulerer det.

Krafta som bygges ut må reserveres til lokalsamfunn der reelle verdier skapes, der næringsetableringer er helt avgjørende for at folk skal se det likt å bli boende

Og det er ikke bare i Hamar og Løten det planlegges slike gigantiske datasentre, som skal produsere helt enorme datamengder for multinasjonale selskaper. Også i Heimdals egen eng, på Straumsmo i Bardu kommune, har Nordkraft planer om å etablere et datasenter. Kraftmengdene som er reservert her og i et tilsvarende anlegg i Balsfjord, er til få et gigantisk elektrisk støt av; 200 megawatt — tilsvarende hele Tromsø bys forbruk. Heimdal sammenligner også med settefiskanlegget til Salmar i Jøvik på Senja — som skal bruke fire megawatt i sin produksjon.

GALSKAP: «Så — mens vi venter, utålmodige, gjenstår det å se om regjeringas grep og framtidige strømpolitikk gjør at Toralf Heimdal og andre som har sett galskapen, får det som de vil». Foto: Gjermund Nilssen

Lokale ordførere i Hamar- og Løten-regionen og andre steder der datasentre planlegges, gnir seg i hendene og jubler over etableringer og arbeidsplasser. Her må selveste hovedsikringa ha gått: Disse sentrene skaper helt sikkert aktivitet i anleggsfasen, men når de er oppe og går er behovet for arbeidskraft redusert til en knippe vaktmestre som følger med på at produksjonen går som planlagt — og at nettopp hovedsikringa ikke ryker.

Denne uka skjedde det to ting som peker i noenlunde riktig retning, forhåpentligvis. Først offentliggjorde NRK og Altaposten ei meningsmåling som slår fast at to av tre finnmarkinger er imot at Melkøya skal elektrifiseres. For regjeringspartiene — som vil tvinge gjennom ei elektrifisering som kan øke kraftunderskuddet og lamme nye bedriftsetableringer i nord, må dette være litt av et strømsjokk.

KRAFTIG: «Også i Heimdals egen eng, på Straumsmo i Bardu kommune, har Nordkraft planer om å etablere et datasenter». Foto: Picasa

For Arbeiderpartiet og spesielt Senterpartiet framstår det nå som en umulighet å fortsette hardkjøret på Melkøya, dersom man vil unngå et politisk opprør i nord. I motsatt fall vil det være en gullkantet invitasjon til Høyre og de borgerlige partiene, som allerede seiler i medvind nord i landet.

Om taiminga var tilfeldig vet vi ikke, men den var i alle fall heldig for regjeringa — som tirsdag presenterte handlingsplanen for raskere nettutbygging og bedre utnyttelse av strømnettet i hele Norge. En plan som ordførerkandidaten for Senja Arbeiderparti, Marit Stubberud Hanssen, er sikker på vil få stor betydning for den etterlengtede kraftutbyggingen på Senja, for algeprosjektet og metanolfabrikken til Finnfjord AS og andre store og viktige prosjekter i regionen.

Kjernen i regjeringas plan er raskere konsesjonsbehandling, bedre utnyttelse av nettkapasiteten og mer effektiv tilknytning til strømnettet. Vesentlig er det også at lokalpolitikerne og kommunene skal få økt innflytelse gjennom å belønne prosjekter som har planer og regulert areal til nye etableringer.

NY RETNING: «En plan som vil få stor betydning for den etterlengtede kraftutbyggingen på Senja, for algeprosjektet og metanolfabrikken til Finnfjord AS og andre store og viktige prosjekter i regionen». Foto: Privat

Og ikke minst: Det skal bli slutt på «Først til mølla»-prinsippet, som er et klart signal til multinasjonale selskaper som vil bygge opp store datasentre, og lenge har kastet brystkassa langt fram for å være først i køen. Ammunisjonsprodusenten Nammo, som blant annet skal levere store mengder ammunisjon til Ukraina, er blant de som jubler. De sto i fare for å bli utkonkurrert av nettopp et stort datasenter i samme region — men nå har de fått «go» fra myndighetene som åpner for å ta ut mer strøm og holde produksjonen oppe.

Så — mens vi venter, utålmodige, gjenstår det å se om regjeringas grep og framtidige strømpolitikk gjør at Toralf Heimdal og andre som har sett galskapen, får det som de vil. At den nye krafta som bygges ut må reserveres til lokalsamfunn der reelle verdier skapes — der næringsetableringer er helt avgjørende for at folk skal se det likt å bli boende.

Det er slike regioner og slike etableringer som fortjener å stå først i køen når det knapphetsgodet strøm er blitt, skal fordeles.

Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her