Er du sikker på at ting ikke kan bli bedre?
Mandag denne uka serverte Folkebladet og Nordlys hver sin artikkel som omhandlet henholdsvis Finnsnes og Tromsø, og hvordan disse byene kan forskjønnes. Ja, ikke bare reint estetisk, men også funksjonelt. Og mer til. Rett og slett et ønske om å gjøre dem til et bedre sted å være for både innbyggere og tilreisende.
Dette kan sees på som mer enn bare en forsmak på høstens valgkamp. De nevnte byer har nemlig et uforløst potensial i sakens anledning. Og i begge tilfeller er utgangspunktet både lovende og spennende.
Nå er selvfølgelig ikke Finnsnes viktigere å debattere enn for eksempel Sørreisa, Rundhaug og Grunnfarnes. Men lå oss nå denne gang ta tak i nettopp denne lille kystbyen midt i Troms fylke.
Punkt 1: Aller først må vi stille oss spørsmålet: Kan en negativ spiral snus? Kan forsurende holdninger, skittkasting og et miserabelt rykte vendes om til noe positivt og givende? Sånn generelt sett. Svaret er: Ja! Tror du meg ikke? Vel, da kan du jo bevilge deg en studietur til Drammen. Denne byen utgjorde selve bunnslammet på de fleste popularitetsbarometrene. Den var «like spennende som en våt avis», ble det sagt. Og sjargongen lød slik: «Det er bedre med en dram i timen, enn en time i Drammen.»
Til slutt valgte politikere og andre ressurspersoner å gjøre noe med det. De dro til andre byer – for å lære. Hva har de gjort på disse stedene? Hvordan har de løst problemene de hadde? Så vendte man tilbake, med gode råd i verktøykassa – og deretter snudde de praktisk talt byen opp ned. Og se på dem nå! I dag befinner Drammen seg på en oppadgående kurve, med smarte løsninger, god planlegging og ditto gjennomføring, samt attraktive bosteder og et vakrere og mer komplett bybilde. Kort sagt: En mye flottere by. Et sted der folk vil bo. Så ja, det går an!
Punkt 2: Dette er vel det eneste punktet på denne lista som gjør meg personlig noe oppgitt. Ta en titt på et flyfoto av Finnsnes. For en flott beliggenhet ved Gisundet! Denne lille byen er jo simpelthen helt perfekt lokalisert ved havet. Og faktisk på et stort nes. Hvilket bringer meg over til et helt essensielt spørsmål – om ikke fra hjertet, så kanskje fra galleblæra: Hvor i svarte faen er det blitt av kontakten med havet???
Ja, det kan man saktens lure på. Foruten Henrikstøa, (som ikke alle en gang vet hvor er, og dessuten praktisk talt umulig å finne for en ukjent turist), pluss Valen (delvis), og et par båthavner, er kontakten med fjæra og havet nesten totalt fraværende. I stedet er det blitt ført opp bygninger som en slags skjerm mot havet, uten noen helthetlig planlegging, og i hvert fall ikke med et ønske om at vandrende innbyggere kan tilbringe fritida si i nærheten av de blå bølgene.
I Fauske, for eksempel, har de laget en fin, liten strandpromenade ved vannkanten, og den er blitt veldig populær. Tenk om Finnsnes kunne hatt noe lignende.
Punkt 3: Finnsnesvannet. Eller «bombeflyenes» krigssone, om du vil. Bråsinte fjærkre har tatt fullstendig herredømme over byens grønne lunge, som i utgangspunktet er både naturskjønn og attpåtil velsignet med en lekepark.
Men stopp nå litt! Stridslystne fugler, sier du, som går til angrep på alle tobeinte innenfor en hundre meters radius? Å, nei. Dette er naturens lov: Fugler legger egg, og de beskytter både dem og nyutklekket avkom med alt de har. Dette burde ikke komme overraskende på noen som helst.
Spørsmålet er om fugler og mennesker kan leve i fred og harmoni på dette nokså avgrensete området? Eller om en av dem må vike. Vel, tiltak er allerede satt i gang, og flere ideer og planer fra mer eller mindre ornitologisk hold er blitt lansert. Utfordringene er i dette tilfellet aldeles konkrete. Tida vil vise om de også kan løses. For virkningsfulle tiltak må settes inn. Her nytter det ikke med halvgjorte forsøk.
Punkt 4: Og mens vi nå befinner oss ved Finnsnesvannet: Hvordan i himmelens navn kunne Finnsnes Handelssenter, (det med Kiwi, Biltema etc), få lov til å sette opp den grå og kalde fasaden mot Finnsnesvannet? Senteret er bra det, bevares. Men selve veggen... For dette er ikke engang dårlig byplanlegging. Det er faktisk ikke planlegging i det hele tatt! En liten lysforsterket forskjønning har dog blitt montert, det skal sies. Men veggen burde jo aldri vært seende slik ut. At den seinere er blitt positivt forsvart av enkelte politikere, så vel som fagansvarlige i kommunen, gir oss faktisk noen indirekte svar. Dessverre ikke på spørsmålet om veggen...
Et godt tips: Gjør aldri dette igjen. Og ett til: I Bodø har kunstnere malt flotte verk på flere store murvegger i sentrum. Et eksempel til etterfølgelse.
Punkt 5: Forretningsmessige småligheter er ikke forenelig med et samfunn i vekst, eller en by som streber etter gode levekår og et bra omdømme. Eksempel: Da Finnsnes skulle få sitt tredje (!) apotek, ble det bestemt at dette skulle ligge i det nye senteret ved parkeringsplassen til Amfi. Fra farmasøytisk hold har vi latt oss fortelle at ledelsen på de to allerede etablerte apotekene (samme kjede) ikke var sein med å kapre også medisinutsalg nummer tre. Og slikt styrker jo ikke akkurat konkurransen og mangfoldet som en liten by er avhengig av – selv om det sikkert styrker kjeden, som dermed fikk monopol på Finnsnes.
Punkt 6: Trafikken gjennom Storgata – hva kan vi si om den? Bortsett fra at det er for mye av den, den bråker for mye, den tar for mye plass i bybildet, og den hindrer oppfyllelsen av et ønske om et mer levende og varmt sentrumsområde. Tenk om gjennomgangstrafikken kunne gått utenom dagens store ferdselsåre? Og utenom bebyggelsen. Hvor mange muligheter for et skjønnere og mer pulserende sentrum hadde ikke det gitt?
En tunnel er den mest sannsynlige, og kanskje eneste metoden for å unngå dette. Men den varianten er det mange som ikke ønsker seg – for da kreves det bompenger. Og det vil jo ingen ha.
Men folkens, sånn er livet i dette landet anno 2023 – om vi er aldri så rike på olje og gass: Utbedringer skal (delvis) brukerfinansieres. Sørpå har de levd med dette i årevis. I Bodø og Harstad er man også blitt vant til å betale, og har samtidig opplevd trafikale forbedringer som et resultat av bilistenes bidrag. Nå skjer det samme i Tromsø. Kort oppsummert: Uten bompenger – ingen tunnel på Finnsnes. Trist, men sant.
Punkt 7: Gi Finnsnes en sjanse! Altfor mye surt oppgulp er blitt servert om en by som i historisk perspektiv tross alt er veldig ung i alder. Og alt var jo slett ikke bedre før. Langt ifra. Er du så gammel at du har kjørt bil en lørdag ved lunsjtider gjennom det gamle krysset som i dag utgjør byens torg? Himmel! En full mann i Bangkok kunne ikke funnet på noe verre!
Klager du på Gisundbrua? Da har du mest sannsynlig aldri vært avhengig av fergeforbindelsen mellom Finnsnes og Silsand.
Ja, sånn var det før: Leskende ølflasker var noe man fant på et bortgjemt utsalg i retning Trollvika. Og kirke, røntgen, kjøpesenter, vinmonopol, kulturhus, kiropraktor og Finnsnes i Fest, det var det ingen som hadde hørt om. Ikke her.
Jo da, det er blitt bra på Finnsnes. Og enda bedre skal det bli. Det er jeg sikker på.
Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her