Av Knut Fredheim, regionsjef og Arnold Foshaug Berg, jakt og fiskekonsulent
Statskog Troms
Det ble meldt inn elendige rypetellinger på Statskogs jaktterreng i sør, mens tallene i nord var langt mer lovende. Men hvordan har høstjakta gått i Troms?
Diskusjonene rundt rypejakt er mange og sterke. For oss i Statskog er det en glede å jobbe midt oppe i forvaltning av en art så mange synes er så viktig å ta godt vare på. Ikke minst gjelder det engasjerte jegere.
Når de kjølige augustkveldene og høstlufta gjør sin inntreden pusses hagler og fuglehunder trimmes for å være best mulig forberedt til jaktstart. Jaktkortet er innkjøpt i god tid, og planer er lagt. På Statskogs grunn er hovedregelen lik mulighet for jakt for alle. Vi skal legge til rette for allmennhetens tilgang. Ikke bare nå, men også for framtida.
Altså må vi regulere jakta for å unngå overbeskatning. Statskogs rypeforvaltningsmodell har som målsetting å sikre en bærekraftig forvaltning slik at våre barn og barnebarn også kan høste av et overskudd i all overskuelig fremtid.
Jakt har lange tradisjoner i Norge. Jaktkultur føres videre fra generasjon til generasjon. For å rekruttere nye jegere er det i løpet av høsten gjennomført opplæringsjakt for nye rypejegere. Dette er gjennomført på initiativ fra flere lokale jeger- og fiskeforeninger i samarbeid med Statskog som har stilt grunn og kort til disposisjon.
Før hver jaktsesong analyserer Statskog utviklingen i rypefangst og rypebestand. En vurdering av hvert enkelt jaktområde avgjør hvor mye det kan jaktes der innenfor rammen av en bærekraftig forvaltning. Statskog gjennomfører på landsbasis rypetelling på om lag 3.200 (ca. 500 km i Troms) kilometer takseringslinjer. Til sammenligning er det drøye 2.200 km mellom Kirkenes og Lindesnes.
Det viktigste tallet for bærekraftanalysen er om rypeparene får så mange kyllinger at det kan defineres som et høstbart overskudd. Lav kyllingproduksjon gir høyere risiko for at jakt vil redusere antallet stamfugl. Høy kyllingproduksjon indikerer at det er et høstbart overskudd hvor jakt ikke rammer bestanden. Statskog har satt grensen til 2,5 kyllinger per par. Er det færre, blir det ikke jakt i området.
I 2023 var det nedgang i kyllingproduksjonen i store deler av landet sør for Saltfjellet. Konsekvensen av dette ble at mange jaktfelt, både på privat og på Statskogs grunn, ble stengt for all jakt. Hva ville rypejegere fra sørligere deler av landet gjøre nå? Ville alle reise nordover?
Mange fryktet for at årets dårlige rypetellinger og stengte områder i sør ville gi et ødeleggende jakttrykk i nord denne høsten. Nå vet vi svaret. Det gikk ikke slik. Vi forventet det heller ikke.
Statskogs modell skal sikre bærekraftig rypeforvaltning, og vi spiller heldigvis på lag med engasjerte og interesserte jegere, jeger- og fiskeforeninger og fuglehundklubber
Statskog har et aktiveringssystem som regulerer nøyaktig hvor mange som slipper til i det enkelte terreng. Systemet ga oss svar på hvem som kom for å jakte på rype i Nordland og Troms fra jaktstart 10. september og fram til 16. september, den travleste perioden. Tre av fire som jaktet i Nordland og Troms i første uka av jakta hadde hjemmeadresse i Nordland og Troms. Resten fordelte seg mellom Trøndelag og Sør-Norge.
Mye av vår generelle kunnskap om rypa stammer fra Svein Myrbergets studier på 1960-tallet. Studiene ble gjennomført på Tranøya, en liten øy ved Senja. Senere har flere forskere ledet flere store prosjekter for å forstå rypa. I Statskog har fagsjef Jo Inge Breisjøberget tatt en doktorgrad på tematikken.
Jakt har isolert sett liten påvirkning på rypebestanden. Her er nok for eksempel klimaendringer, tap av leveområder og en rekke andre endringer viktigere for å forstå utviklingen over tid.
Samtidig er det kortsiktige svingninger i rypebestand på grunn av værmessige forhold, utvikling i bestand av predatorer og sykluser for alternative byttedyr som mus og lemen. I gode rypeår er det rom for å slippe til mange jegere, mens vi må regulere langt strengere i de årene hvor rypa sliter ekstra.
Statskog tilbyr rypejakt på ca. 80 ulike jaktområder fra Narvik i sør til Kvænangen i nord. Hvor mange jegere man slipper inn i hvert område reguleres etter områdets størrelse, erfaringer og statistikk fra tellinger og fellinger.
I noen felt slapp nokså få jegere til hver dag i høst. Dette for å sikre at uttaket ikke ble for stort i populære områder. Forutsetningen for å slippe til er selvsagt at du har løst jaktkort, men også at du har aktivert kortet ditt i området hvor du skal jakte. Vi erkjenner at systemet rundt aktivering ikke er optimalt da det kan utnyttes på en måte som ikke nødvendigvis er positiv for jegerne.
I Troms har 2.409 jegere vært i aktivitet i perioden fra 10. september til 31. oktober. Disse har i snitt jaktet tre dager hver i perioden. I år, som tidligere statistikk viser, feller jegerne ca. ei rype pr dag.
«Viltet og fisken skal forvaltes slik at hensynet til det biologiske mangfoldet ivaretas. Innenfor denne rammen skal ressursen utvikles med sikte på å sikre allmennhetens adgang til jakt, felling, fangst, fiske og friluftsliv, og fremme det lokale næringslivet». Dette er formålet i «Forskrift om jakt, felling, fangst og fiske på statsgrunn utenfor statsallmenning.
Statskogs modell skal sikre bærekraftig rypeforvaltning, og vi spiller heldigvis på lag med engasjerte og interesserte jegere, jeger- og fiskeforeninger og fuglehundklubber.
Takk til alle som bidrar!
Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her