Det kan jo ikke oppfattes som annet enn en styrke for lokaldemokratiet at Senja kommune setter ny rekord med hele 13 ulike politiske lister foran kommunevalget til høsten. Bare Tromsø og Bodø har flere i Nord-Norge. Det gir et spennende valg, forhåpentligvis lokker det flere av innbyggerne til urnene — og lokalpolitikken kan styrkes med fornyelse og kanskje til og med foryngelse — stikk i strid med tendensen på landsbasis.

Men risikoen er selvsagt også overhengende for at det nye Senja kommunestyre blir et «kråketing» der det blir en umulig kunst å oppnå konsensus — enighet om store viktige saker, og veien kommunen skal gå videre.

Det er et slags paradoks at det aldri før har vært flere politiske lister og potensielle lokalpolitikere i Senja kommune, samtidig som kommunestyret skal krympes fra 45 til 31 medlemmer. Hele 241 kandidater fra 13 lister stiller til valg i en kommune med 15.000 innbyggere. Det er et solid tall. Til sammenligning har Tromsø 16 lister, Bodø 15, Harstad og Alta 12 og Narvik ti.

At det er stort politisk engasjement er krute godt. At flere engasjerer seg og ønsker å bidra i lokalpolitikken styrker en kommune som Senja, som fortsatt har en vei å gå med å sveise sammen skjøtene og skape tro, samhold og patriotisme drøye tre år etter sammenslåingen. Kanskje det er nettopp derfor det popper opp nye lister og kandidater. På landsbasis er trenden det motsatte. Det finnes kommuner i Norge der det bare er to partier å stemme på. Og frafallet blant lokalpolitikere er svært bekymringsfullt, spesielt blant de unge.

Det kan bli et politisk jordskjelv, de tradisjonelle politiske strukturene kan bli utsatt for rystelser

Så man man jo undres på hva som er motivasjonen for å stille lister og kaste seg ut i lokalpolitikken. I Senja svarer den lokale toppkandidaten for partiet Norgesdemokratene at de ønsker å få en forandring i Senja, at «folk er søkk lei» og «Vi ønsker at folket skal styre mer og grunnloven skal råde». Verken mer eller mindre. Toppkandidaten for partiet Liberalistene sverger til «individets frihet», og at «politikerne helst skal blande seg minst mulig».

Det blir jo nesten morsomt, men bare nesten. Og det kan jo være greit å forsiktig minne om at alle folkevalgte i Senja er nettopp det; valgt av folket. Og at kjerneoppdraget i tillitsvervet de folkevalgte har fått, tvert i mot er å blande seg mest mulig i det som skjer i kommunen og lokalsamfunnet vårt. At Norge på FNs demokrati-indeks har verdens best fungerende demokrati kan man jo også ha i bakhodet.

Men la oss gi alle en sjanse, og dersom det rekordstore antall lister bidrar til å vitalisere lokalpolitikken, skape engasjement og større valgoppslutning — ja da går det samme demokratiet i riktig retning.

Valget i Senja i september blir spennende. De sentrale politiske vinder antyder at det kan bli et politisk jordskjelv, og de tradisjonelle politiske strukturene kan bli utsatt for rystelser. Med flere nye politikere og lister kan det bli spennende å se hvem som «finner hverandre» — hvem som havner i posisjon og opposisjon, og ikke minst hvem som blir ordfører.

Det eneste vi med sikkerhet kan si om den saken, er at det er helt åpent.

Disse 13 listene er med i kommunevalget i Senja i september, i alfabetisk rekkefølge — med følgende listetopper:

  • Arbeiderpartiet: Marit Stubberud Hanssen

  • Fremskrittspartiet: Tonni Nylund

  • Høyre: Geir-Inge Sivertsen

  • Industri og Næringspartiet: Tom Are Nylund

  • Kristelig Folkeparti: Janne Helen Fyhn

  • Kystpartiet: Hermod Eide

  • Liberalistene: Alexander Dahl

  • Miljøpartiet De Grønne: Hilde Lisbeth Strand

  • Norgesdemokratene: Bjørn Dahlberg

  • Senjalista: Elisabeth Bjørnhaug Rognli

  • Senterpartiet: Tom-Rune Eliseussen

  • Sosialistisk Venstreparti, Gunn Knörr

  • Venstre: Kjell Harald Horn

Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her