DEN SENERE

tid har det skjedd saker i den lokale fotballverdenen som jeg ikke kan unngå å kommentere.

DET SOM har skjedd i FIL Fotball og som har ført til massiv «overgang» til Varden FK er ikke annet enn tragisk. Måten hele situasjonen er håndtert, fra begge sider, vitner om to parter som har låst seg fast i sin retorikk. Det hagler med påstander, frekke kommentarer, beskyldninger om uriktigheter, faktafeil, stor lobbyvirksomhet, langvarige venner slutter å snakke med hverandre, hilser heller ikke og sist men ikke minst, reaksjoner som strengt ingen voksne kan være bekjent av, i den grad en skal løse uenigheter på en voksen måte.

JEG ER godt informert fra begge sider. Jeg har deltatt på minst ett møte i forbindelse med strategiplanarbeidet, jeg har hatt mange samtaler med parter på begge sider, og i de siste dagene har jeg også hatt flere samtaler både med grupper og enkeltpersoner. Jeg har for øvrig fått flere oppfordringer om å komme på banen med min mening.

SÅ, UAVHENGIG av hva noen måtte mene så har jeg en objektiv tilnærming til hele saken.

JEG HAR jo fått med meg at det gjennom strategiplanarbeidet har vært uenigheter om veien videre, og at denne uenigheten har fått en gruppering til å ta et drastisk valg. Om dette valget er nøye gjennomtenkt vet jeg ikke, men hvis valget følger i det samme sporet som saken har vært håndtert så er det ikke det.

DET ER mye som kunne vært sagt, men jeg skal fatte meg i korthet. En del av innleggene og møteleders opptreden på det ekstraordinære årsmøtet er ikke egnet til å bli imponert av, heller ikke «demonstrasjonen» fra de som valgte å forlate møtet, sannsynligvis i protest, men likevel ikke voksne folk verdig.

ALLE DERE som er involvert og som ikke klarer og komme fram til en løsning, hva sier dere til barna når de spør: «mamma/pappa, hvorfor klarer ikke dere voksne å bli enige»? Etter at dere har svart, forhåpentligvis uten å bruke negative personkarakteristikker, får dere et oppfølgingsspørsmål; «mamma/pappa, hvis dere voksne ikke klarer å bli enige, hvem er det da som skal klare det»?

JEG FORSTÅR jo heller ikke logikken i uenigheten som omhandler at ca 10-15 prosent av klubben fører til at 85-90 prosent blir skadelidende. Normalt i et demokrati så har vi jo uenigheter, og det vanlige er å diskutere med et mål om å bli enig, i det minste kunne inngå et kompromiss. Normalt er det også at begge parter gjør sitt for å komme med konstruktive og kreative innspill med tanke på å komme frem til enighet. I denne saken ser det ut som argumentasjonsrekken består av skitkasting, påstander om uriktigheter og negative personkarateristikker. Vanligvis har det aldri ført noe godt med seg.

SÅ LANGT er jeg ikke imponert, av noen. Kanskje er det meg som er vanskelig å imponere, hva vet jeg? På dette tidspunkt tenker vel noen, ja det er lett å kritisere, men har du noen forslag til løsning?

JA, DET har jeg. Løsningen ligger i Rosenborg-modellen, som for øvrig flere toppklubber i Norge jobber etter. Noen med enkelte tilpasninger, men i hovedsak deles klubben i to, en eliteavdeling med junior og senior, og en breddeavdeling fra de yngste og gjerne opp til og med junior, hvis det er spillergrunnlag for det. Sportslig må det være et tett samarbeid mellom overgangsdelen, junior-junior elite-senior, mens det økonomisk må være vanntette skott mellom. Da gjenstår det bare avtaler mellom partene om de fellessaker som berører begge.

ER DET mulig?