Et overfylt bibliotek i Kunnskapsparken på Finnsnes den 21. mars var ikke et ideelt lokale. Her burde nok andre løsninger vært valgt, men nok om det.
Foredraget var et stykke på vei svært interessant. Men for mange bød det nok på altfor mange tekniske detaljer når det gjaldt herrefolkets våpen og ditto kaliber.
Om våpnene som tyskerne dro med seg nordover, var franske, engelske, norske eller tyske, er for meg i alle fall mindre viktig. Viktigere var det å få høre hvor disse blei plassert. Ett er i alle fall sikkert: Tyskerne hadde mye meir våpen og ammunisjon enn nordmennene, da våre styresmakter i flere år hadde levd etter «Det brukne geværs ideologi».
Fleire fort i Lenvik og på Senja blei nevnt. Også starten på bygginga av fortet på Skorven, noen km nord om Botnhamn, men ikke samhandlinga med Brensholmen fort på andre sida av Malangen. Her foregikk det mange luftkamper ifølge kilder jeg var i kontakt med under arbeidet med boka «Glimt fra nord 1940-45».
Russefangeleirene på Sand og Myreng, ikke langt fra Skorven, blei ikke tatt med. Her kom Svein G. Hansen fra salen med viktige opplysninger. Bare synd han ikke blei tilbudt mikrofon. Fram til 1964 tilhørte deler av Nord-Senja Hillesøy kommune, men siden Skorven var nevnt, hadde det vært på sin plass at også resten av tyskernes aktivitet i nærområdet var blitt tatt med.
Foredraget viste at krigen i Norge 1940-45 engasjerer, og takk for det. Det må aldri glømmes
Morten Kasbergsen framholdt fleire ganger hvor godt engelskmennene kjente til tyskernes planer her nord. Det var nok ikke bare det at engelskmennene klarte å knekke Enigma-koden som var årsaken til det. Kanskje foredragsholderen ikke hadde hørt om Sigrid Løkse og hennes etterretningsarbeid. Her hadde han en gyllen anledning til å understreke viktigheten av det hun og fleire utførte. Ikke et ord blei sagt om hvordan det kunne ha seg at tyskerne visste om hvert eneste menneske i Nord-Norge. Sjøl ute i Trælvika på Nord-Senja hadde de tallet. Alle blei oppsøkt. Slik var det over alt.
Jeg personlig savnet opplysninger om sjølve mobiliseringen, båter som blei satt inn retning Målsnes og videre om kjøretur mot kampområdene i innlandet. En rekke personer, også fra Senja, var med her.
Ei tilfeldig valgt liste over fiskebåter i tjeneste for tyskerne blei lagt fram, samt litt om hvorvidt det kunne regnes som landssvik. Ingenting om det øvrige arbeidet som en stor del av befolkningen etter kapitulasjonen blei tvunget til å delta i, for eksempel på Bardufoss flyplass pluss en rekke andre plasser, blei nevnt. Dette var betenkelig, synes jeg. Jeg har brakt på det rene at enkelte arbeidere krevde lønn fra to arbeidsplasser samtidig. Tyskerne hadde visstnok ikke full oversikt her.
NS og medlemskapet her blei også fare over med harelabb. Hvorfor blei mange nordmenn medlemmer? Hvor i Lenvik, eventuelt Hillesøy, var forsamlingsstedet? osv. Under foredraget noterte jeg fleire ting, dels for å komme med tilføyelser, nye momenter og ikke minst spørsmål. Jeg slapp til en gang med mikrofon, men blei ikke tilbudt mikrofon fleire ganger.
Også andre i salen burde sluppet til på en bedre måte. Når man fleire ganger underveis også fikk høre «nå har jeg ikke så mye igjen», så følte i alle fall jeg at løpet var kjørt. Nå var det bare om å gjøre å bli ferdig.
Det hadde nok vært formålstjenlig ved starten av foredraget å få opplyst at salen kunne få slippe til ved bruk av mikrofon mv. Gjerne korte tilleggsopplysninger, spørsmål eller korreksjoner.
To timer var kanskje i utgangspunktet for kort tid til foredraget, men et meir bevisst valg av delemner hadde kanskje vært på sin plass her. Foredraget skulle i utgangspunktet dreie seg om Lenvik, men burde også berørt områder hvor soldater fra datidens Lenvik og den øvrige del av Senja deltok, slik som Narvik, Bjerkvik, Lapphaugen mv.
Foredraget viste at krigen i Norge 1940-45 engasjerer, og takk for det. Det må aldri glømmes. Det er ikke tvil om at foredragsholderen sitter inne med solide kunnskaper. Jeg skulle bare ønske at vi fikk møte han igjen og at han hadde bedre tid.
De som opplevde krigen på nært hold, er snart borte alle sammen. Tidsvitnet Kåre Paulsen, Finnsnes, viste seg å være gull verdt. Der var nok fleire tidsvitner på biblioteket denne kvelden.
Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her