Joda, vi har hatt en kjempesommer, og det har vært deilig. Nå har vi hatt kjempesomre tidligere også, så det er ikke denne sommeren som gjør meg «oppmerksom» på endringer i klimaet. Jeg har sett endringene gjennom de forandringene som har skjedd i sjøen de siste 15-20 årene.

I tillegg til makrellens inntog her, med det resultatet at mange fjorder og sund ble reinspist for sildeyngel og sild, så er vel endringa i sildas vinteroppholdssted, det som har vært mest synlig. Ikke mange årene siden silda oppholdt seg Vestfjorden, for så gradvis å flytte seg nord- og østover til Tysfjorden, Ofotfjorden, Andfjorden, fjorden på yttersida av Senja, Malangen osv.

Og med silda fulgte hvalen, både bardehval og tannhval, noe som la til rette for ei fjord-hvalsafari-næring. Artig så lenge det varte, men nå er denne epoken over her, og neste fjord-hvalsafari-sesong blir vel geografisk fra Kvænangen og østover.

Vi endrer intet på klimaendringene med symbolpolitikk og virkelighetsforvregning

Så har vi en annen endring, som foreløpig ikke har vært like tydelig, men likevel tydelig nok til at vi må hensynta den. Og det er endringa som synes å skje i torskens gytevandring. Lofoten har jo lenge vært Barentshavtorskens barselavdeling. Men denne barselavdelinga er høgst sannsynlig på flyttefot.

Torsken er en opportunist, og den svømmer ikke fra Gråsonen til Lofoten dersom den finner gode gyteforhold på veien. Og selv ei lita stigning i sjøtemperaturen kan forandre gyteforholdene betydelig. Det var en liten andel av Barentshavtorsken som gytte i Lofoten i år, og med denne utviklinga, og med nedgang i torskekvotene, kan situasjonen bli, i meste laget, interessant.

Om få år kan scenarioet gjerne være ei totalkvote på rundt 300.000 tonn, og en Barentshavtorsk som gyter mellom Lopphavet og Sværholt. Da vil det komme lite torsk til fiskebrukene her på Senja, med de følgene det vil gi.

Vi vil også miste vår rolle som sentral torskeleverandør til det europeiske markedet, og vår posisjon som ledende sjømatregion vil få et ben mindre å stå på.

Vi er nok helt avhengig av en pragmatisk tilnærming til disse utfordringene skal vi fortsette å stå på et bredt spekter av verdiskapingsbein. For endringer i klimaet, de ser ut til å komme, og en ting er jeg svært så sikker på: Vi endrer intet på klimaendringene med symbolpolitikk og virkelighetsforvregning.

Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her