Trollstua barnehage på Finnsnes kunne i september 2023 feire 30 års- jubileum. Jeg har vært daglig leder i Trollstua barnehage siden 2017, som er en privat- og foreldreeid barnehage med tre avdelinger og 43 barn.
Barnehagen har i disse årene hatt fulle plasser, lang venteliste, og foreldreundersøkelse med en score som er godt over nasjonalt gjennomsnitt. Likevel er jeg usikker på om barnehagen vil være en del av et godt barnehagetilbud i Senja kommune om 30 år. Hvorfor det?
1. november sendte regjeringen på høring forslag til nytt regelverk for styring og finansiering av private barnehager. Regjeringens forslag er et angrep på nasjonale regler om at kommunale og private barnehager skal likebehandles økonomisk.
Ønsker kommunene selv dette ansvaret som sentrale myndigheter lesser over?
Uten et nasjonalt regelverk for finansiering av private barnehager, så har ikke vi som privat barnehage trygghet og forutsigbarhet på sikt til å drive barnehage. I tillegg til at forslaget om endringer i barnehageloven skaper stor usikkerhet for oss i Trollstua barnehage og øvrige barnehager, så får forslaget også store konsekvenser for barn, foreldre og kommunene.
I det nye lovforslaget legger regjeringen opp til mer kommunal styring av barnehagesektoren. Noen av forslagene som regjeringen legger frem i sitt 213 sider lange høringsnotat er:
Gi kommunene adgang til å redusere antall plasser i private barnehager hvert tiende år. Et nedtrekk i antall plasser kan skje uavhengig av hvor mange søkere det er til barnehagen. Kommunen skal varsle om reduksjon i antall plasser minst to år før endringen trer i kraft.
Fjerne de nasjonale reglene for finansierin av private barnehager og erstatte det med kommunale forskrifter. Dette inkluderer lokale regler for beregning av pensjonstilskudd og eiendomstilskudd (tidligere kapitaltilskudd).
Gi kommunene rett til å bestemme minimum antall timer åpent daglig, og maksimalt antall uker feriestengt, i private barnehager.
Gi kommunene rett til å stille vilkår (for eksempel om profil eller driftsform) ved godkjenning av nye private barnehager.
Gi kommunene mulighet til å ha egne forskrifter om prioriteringer av barn ved opptak.
I dette høringsnotatet med lovforslag som skal sørge for at kommune får mer makt, foreldre blir fratatt valgfrihet og at private barnehager sakte, men sikkert skal kveles, er i beste fall et bomskudd av dimensjoner. Er det virkelig barnehagens eierform man bør ha søkelys på?
Er det ikke heller verdt å bruke skattepengene på å styrke kvaliteten i barnehagen og bedre de ansattes vilkår for å bidra til økt rekruttering, i stedet for å bruke store summer på kommunal administrasjon som vil bli en direkte konsekvens av de foreslåtte lovendringene?
Ønsker kommunene selv dette ansvaret som sentrale myndigheter lesser over? Ifølge undersøkelser gjort av PBL, er det store bildet at lokalpolitikere er tydelige på at kommunen ikke skal kunne legge ned private barnehageplasser som foreldrene ønsker å benytte. Hadde alle norske barnehager vært kommunale, hadde de kostet felleskapet 43.8 milliarder kroner mer i perioden 2008-2022. Med andre ord har private barnehager spart fellesskapet for 2.9 milliarder kroner i snitt årlig denne perioden.
Det som foreslås kan umulig være til det beste for noen, og det siste vi trenger i sektoren er et enormt jordskjelv som endevender det vi har bygget opp i fellesskap, kommunale og private, siden barnehageforliket.
Det bør heller rettes fokus på et nytt barnehageforlik som sikrer barna i barnehagen nok og riktig kompetanse slik at den gode kvaliteten i barnehagen kan utvikles videre og som sørger for at ansatte blir værende i barnehagesektoren, uavhengig om den er privat eller kommunal.
Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her