Publisert: 16.04.2010 kl. 23:26 , Endret: 16.04.2010 kl. 19:41
Hva som kan komme ut av det rent konkret, er derfor i det blå. Men langsom utvikling av mulighetene for langsom og kortreist mat, virker både riktig og utrolig spennende.
Anne-May Johansen, nyhetsredaktør Folkebladet
NOENOGTJUE mennesker sitter benka rundt to bord på Senjastua på Silsand. Vi er mette og fornøyde. Og i ganen leker fortsatt etterdønningene av gode, overraskende, spennende og liflige lokale smaksopplevelser. Vi har akkurat spist "Slow food".
Hva mener DU? Si din mening her!
CARLO PETRINI heter mannen som starta det hele for 24 år siden. Den italienske journalisten hadde fått nok av standardisert mat og smak og en fastfoodindustri som vokste stadig fortere. Italieneren lanserte det omvendte begrepet "Slow food" - langsom mat. Tre år senere var bevegelsen blitt internasjonal. Og onsdag denne uka ble foreninga "Slow food Senja", etter initiativ av den tradisjonsmatinteresserte kokken og kokkskolelæreren Trond Andreassen, en realitet.
DET VAR DET vi markerte, flokken av bønder, råstoffleverandører, kokker og andre matinteresserte rundt bordene på Senjastua. Med boknafisk. Tilberedt på måter denne fiskeelsker til nå har vært ukjent med. Vi fikk den på "gammelmåten" med fleskebiter, potet og gulrotstuing til. Men vi fikk den også stekt med tangremulade til, vi fikk den gratinert, vi fikk den som salat, som suppe og forsyne meg hadde ikke lærere og elever fra kokkskolen i Sørreisa også prestert å fritere den gode, gamle, halvtørre traveren på nordnorske middagsbord.
Da et spennende måltid ble avrunda med riskrem av byggryn med jordbærcoulis - ukokt fruktsaus - og multesuppe med vaniljekrem, begynte det å demre hva Trond Andreassen mener med mulighetene tradisjonsmaten skaper.
SPØRSMÅLET ER: Hva skal denne internasjonale matbevegelsen være godt for? Og hva kan den føre til lokalt? Trond Andreassen hadde ingen problemer med å svare på noen av delene.
Slow food skal:
* Fremme den gastronomiske kulturen
* Utvikle smakene
* Utdanne mennesker
* Beskytte utrydningstruet mat
* Ta vare på den gode smaksopplevelsen.
Faktum er at 250.000 kulturvekster brukt til mat på verdensbasis er blitt borte i utviklinga av et stadig raskere og mer effektivt samfunn. I Amerika har de mista 93 prosent av sine kulturvekster. I Europa er tapet rundt 85 prosent. I dag står mindre enn 30 plantesorter for 95 prosent av verdens næring. Halvparten av alle ku-, geit- og saueraser er dødd ut (blant dem Målselvfeet og snart også Nordlandsfeet om ikke konkrete grep blir tatt). I løpet av de neste 20 årene vil trolig ytterligere 30 prosent av de gjenværende 770 rasene ha blitt borte. Det biologiske mangfoldet står i fare.
BRINGER VI DET hele ned på et lokalt nivå, handler det om å gjøre det liv laga for lokale produsenter. Om fisk fra Senja, om potetprodukter fra Silsand, om "hulderfe" fra Grasmyr, om målselvnepe og innlandsfisk. Det handler også om å berge gamle kunnskaper fra å dø ut. Hvor mange under 50 år kan i dag bake ei ladning "gnikkalefser", sprenge en gomme, koke en surkål med karve fra den lokale grøftekanten eller legge ned et glass sursild?
Og så handler det om ei reiselivsnæring som med lokalprodusert tradisjonsmat har et helt anna produkt å slå i bordet med overfor stadig mer kvalitetsbevisst turister, enn de som sverger til biffsnadder, burgere og frossenpizza.
RITA SLETTUM OLSEN på Senjastua var solklar i sin presentasjon til lanseringsmøtet for Slow food Senja: Da de bestemte seg for å satse på stua og bygge ut i 2004, var de helt nødt til å tenke lokal mat og kvalitet i det de foretok seg. Med Slow food håper hun å få enda mer drahjelp til utvikling av tilbud og spennende råstoffleveranser. Etter oppmøtet på etableringsmøtet onsdag, kan det tyde på at flere tenker i samme baner.
TROND ANDREASSEN, fagmiljøet på kokkskolen i Sørreisa og de andre matglade har fortsatt hele det lokale Slow food-prosjektet i støpeskjea. Hva som kan komme ut av det rent konkret, er derfor i det blå. Men langsom utvikling av mulighetene for langsom og kortreist mat, virker både riktig og utrolig spennende.
Og øverst på initiativtakernes ønskeliste står en stor, årlig "mathendelse" på Finnsnes eller området rundt. En arena for presentasjon, salg og inntak av lokalprodusert mat av alle slag. Der alle fra storbonden og oppdrettsgiganten til lefsekjerringa, urtedyrkeren og røykarkaillen er velkommen til å bidra.
En frydefull tanke.
Diskuter denne saken
Innsendt av Hans Olav Løvhaug 23.04.2010 07:45:34 Varsle!
Etter 700 år som råstoffleverandør til søringan har vi endelig lært at vi kan tilvirke maten sjøl. Senja-stua og "sakte mat" er et flott eksempel på at vi kan hvis vi vil! Takk til redaktøren for et godt tema!
Innsendt av Toreador 17.04.2010 20:05:32 Varsle!
Enda en særs viktig sak for folk flest. Bladet vet virkelig å sette prekære og heftige saker på dagsorden. Saken her var spissa(spisa) for å få den slgkraft og tyngde den bør ha. Nei vær heller pushere i "Folkevettparken", slik dere har vært i årevis og uten å skjønne det selv.
