Fiskeriminister Per Sandberg (FrP)

Ikke engang Arbeiderpartiets egne medlemmer skjønner hvilken fiskeripolitikk Ap har, annet enn at det er noe løst snakk om det såkalte «havrommet». Dette uttaler altså tidligere direktør i fiskeridirektoratet og Ap-medlem Arne Luther i et lengre innlegg, hvor han går i rette med partiet han har stemt på i 60 år.

Det er ikke så rart, jeg har gjort en liten oppsummering av forskjellige uttalelser fra ulike representanter fra Ap i en enkeltsak, pliktsystemet for torsketrålere. Her er et utdrag av uttalelser som spriker i alle retninger:

Fiskeribladet 4. august 2017 (Ingrid Heggø): – Den nye pliktløsningen går i korthet ut på at den opprinnelig leveringsplikten som ble endret til en tilbudsplikt skal omgjøres til en fleksibel bearbeidingsplikt.

Altaposten, 4. august 2017 (Ingalill Olsen): – Arbeiderpartiets holdning til pliktene er klare; de skal innfris og etterleves!

Nordlys, 20. juni 2017 (Jonas Gahr Støre): Det trengs forbedringer i pliktsystemet, for eksempel gjennom mer fleksibilitet rundt bearbeidingsplikten. (Fiskeripolitisk talsperson for Ap ble utfordret på dette under Arendalsuka i en debatt, og hun ante ikke hva en fleksibel bearbeidingsplikt var!)

NNN-arbeideren, 24. juni 2017 (Støre): – Alle er enige om at pliktene må endres, men vi snakker ikke om å skrote alt. Vi må se på dette på nytt. Det skal være et bånd mellom aktivitetene på land og i havet, understreker Jonas Gahr Støre. – Det er for tidlig å si allerede nå hva endringene må bestå i.

Kyst og Fjord 23.mai 2017 (Ingalill Olsen): – Leveringspliktene må strammes inn, og de må handheves, sier hun.

Nordnorske aviser midten av mai (Cecilie Myrseth, leder i Troms Ap, Ingalill Olsen, leder i Finnmark Ap, Siv Dagny Aasvik, ordfører Hadsel, Kari-Anne Opsal, gruppeleder for Ap i fylkestinget): – Vi er enige om at tilbudsplikten er utdatert og bør erstattes av en reell leveringsplikt som sørger for at fisken som skal landes i Nord-Norge faktisk gjør det. Arbeiderpartiet krever at pliktene strammes inn, og det skal skje på en slik måte at fiskerinæringa skal få forutsigbarhet og trygge rammevilkår.

Folkebladet 25. mars 2017: (fylkesrådsleder i Troms Cecilie Myrseth og leder av fiskeripolitisk utvalg i Troms Ap Kari-Anne Opsal): – Troms Arbeiderparti vil at det skal settes ned en kommisjon som skal gjennomgå leverings-, aktivitets-, og bearbeidingsplikten for at den skal kunne fungere best mulig.

NRK Finnmark 29. mars 2017 (Ingalill Olsen): – Finnmark Ap vil ikke at trålerne skal få overta kvotene sine, slik regjeringen foreslår. Istedenfor vil de legge trålerkvotene inn i en egen kvotebank — styrt av fylkeskommunen.

Det er ikke lett å bli klok på hva det er Arbeiderpartiet ønsker i fiskeripolitikken, men en ting vet vi. Dette er ikke fremtidens løsninger. Det er gårdagens løsninger. Partiet står i stampe og tør ikke ta et eneste standpunkt i vanskelige saker som er helt avgjørende for at vi skal lykkes med de tverrpolitiske målsetningene for næringen som skal i stor grad finansiere velferden vår i fremtiden.

Det er nå litt over et og et halvt år siden jeg ble fiskeriminister, tiden har gått fort, men vi har rukket å gjøre så uendelig mye på den tiden som har gått. Forenklinger, endringer av lover og forskrifter, instrukser og insentiver for å stimulere til vekst. Listen er lang og hver enkelt sak har stor betydning for næringen fremover:

• Doblet kvoten på kongekrabbe til reiselivsbedrifter fra 4.000 til 8.000 kg i 2016, igjen doblet for 2017 opp til 16.000 kg, som kan være med å bidra til økt omsetning og økt sysselsetting.

• Endret fylkesbindingene slik at landet nå er todelt. Nordland, Troms og Finnmark er ett område og resten av landet ett område.

• Er satt av over 12 millioner i 2017 til sjømattiltak som har til formål å stimulere til gode tiltak blant barn og unge, som på sikt er med på å øke sjømatkonsumet hos den norske befolkningen.

• Gitt instruks om forholdsmessighetskravet. (Fritt fartøyvalg over 15m.)

• Fastsatt en tilskuddsordning for selfangstnæringen i 2016, med en ramme på to millioner kroner, videreført i 2017.

• Fastsatt retningslinjer for behandling av søknader om utviklingskonsesjoner, flere søknader er nå innvilget.

• Etablert et havbruksfond som skal fordele vederlaget fra framtidige kapasitetsøkninger innen lakse- og ørretoppdrett mellom kommuner og fylkeskommuner.

• Åpnet for vederlagsfri etablering av landbasert oppdrett av laks og ørret.

• Gjort endringer i vektkontroll for fisk som viste seg å få noen urimelige utslag. Har gjort endringer for å få en mer rettferdig avgift.

• Har økt innsatsen for å utruste forskningsfartøy med ytterligere 20 millioner kroner. Godt utstyr og bruk av den nyeste teknologien er viktig for marin forsking. Opprustningen av forskningsfartøyene våre vil hjelpe til med mer presise bestandsberegninger og en mer kostnadseffektiv toktgjennomføring.

• Fjernet journalføringskravet i landingsforskriften på produksjon og lager.

• Det er bevilget 972 millioner kroner i 2017 til det nye isgående forskningsfartøyet.

• Bevilget 75 millioner til nytt kystforskningsfartøy.

• Videreført eksport av økologisk laks som ble stoppet av EU og gjenopptatt i 2017.

• Vedtatt nytt vekstregime innenfor havbruk med virkning fra oktober 2017.

• Signert lakseprotokoll med Kina.

• Økt andelen rekrutteringskvoter med 50 prosent.

• Tillat flere kvoter per fartøy for kystflåten over 11 meter gjennom å øke det såkalte kvotetaket.

• Fastsatt regler for turistfiske.

Hvilken fremtid går vi i møte innenfor fiskeripolitikken som er i rivende utvikling når vi har politikere på venstresiden som ikke ønsker at næringen skal få tatt ut sitt fulle potensiale? Hvilken fremtid går vi i møte når vi har politikere som i valgkamp kun snakker om alle sakene de ønsker å reversere og ikke snakker om hva de vil utvikle?

En ting har jeg lært som fiskeriminister i løpet av et og et halvt år. Det er helt umulig å gjøre alle til en glad laks innenfor fiskeri og havbruk, men det betyr ikke at man skal stagnere og slutte å gjøre nødvendige vedtak. Det betyr at vi trenger politikere som tør, vi trenger politikere som ikke alltid tar den enkleste veien og mest av alt trenger vi politikere som har troen på næringen, som ser fremover og ikke bakover.

Jeg har stor tro på næringen, på at fremtiden ligger i havet og at vi sammen skal klare finne gode løsninger i fire nye år med Fremskrittspartiet i regjering.