i det siste fullstendig sporet av. Nå skal vi liksom «ta havet tilbake» i følge Fylkesnes. Som om vi har mistet det. Sjarkromantikerne våkner til kamp, men fra stuevinduet mitt på Husøy ser jeg havet godt, og både her og flere steder langs kysten går fiskerinæringen bedre enn på lenge. Vi som driver kystfiske og de som driver på trål utfyller hverandre faktisk bedre enn på lenge.
Det er dagens fiskeripolitikk som har skapt verdier for oss langs kysten. Bare fra 2014 og frem til nå har verdiene og ringvirkningene fra fiskerinæringen i samfunnet økt med 30 prosent. For hver krone i 2014 skapte vi 3,5 kroner i verdier for samfunnet, nå er det 4,88 kroner. Selv om kvotene ikke øker tilsvarende øker verdien av fisken. Vi selger med høyere kvalitet og til høyere verdi. Takket være mer moderne båter og utstyr gjennom strukturering, gir vi mer tilbake til samfunnet enn på lenge. Båtene blir sikrere, har bedre arbeidsvilkår, lønningene øker og det er enklere å rekruttere nye generasjoner inn i fisket. Vi skal ikke lengre enn tilbake på 80-tallet for at fiskerinæringen måtte subsidieres av staten for å overleve. Slik er det heldigvis ikke lengre, men vi kan raskt havne der om Fylkesnes og SV får bestemme med sine skrivebordsteorier.
I fullt alvor foreslår man å legge ned plikt-trålflåten og overføre alle kvoter til kystflåten. Det blir etter deres utregninger 1.036 nye båter med 2.382 fiskere, samt 866 nye arbeidsplasser på land. At trålerne har tatt opp lån og investert mange millioner helt lovlig, blir etter SVs Robin Hood-logikk helt uviktig. Alle oss andre ser enkelt en lang rettsprosess og utbetalinger i milliardklassen til trålerrederiene. På toppen av alt taper kystsamfunnene og hele fiskerinæringen stort på dette.
Årsaken er enkel. Selv med 1.036 flere båter og 2.382 flere fiskere blir det bare et snitt på 2,3 fiskere per båt om man tar utgangspunkt i sjarker under 15 meter. Til sammenligning har seks rederier her på Husøy, med båter under 15 meter, et snitt per båt på 2,5 mann. Totalt fisker disse cirka 1.500 tonn rund torsk som betyr 100 tonn rund torsk per mann. Sammenligner man med to tilfeldige trålere som «Gadus Neptun» og «Ole-Arvid Nergård», fisker de tilsammen 7.500 tonn torsk og har om lag 75 mann ombord. Det gir samme snitt, altså 100 tonn rund torsk per mann. Men jeg tipper regnestykket til SV går ut på å gi hver av de tiltenkte sjarkene så lite fisk, og inntektene deretter, at ingen ungdom ser det likt å drifte sin båt og samtidig ha en anstendig inntekt å forsørge sin familie med.
Så et annet svært viktig poeng, som det virker som de fleste har glemt fullstendig. I motsetning til kystflåten tar trålerne opp all sei, hyse, og blåkveite som i kun små mengder blir fisket av sjarkene. Uten trålerne, ville disse kvotene tilfalt andre land og norske verdier hadde gått tapt.
For ikke å snakke om alle de som på land i Norge ville mistet jobben når bearbeiding av trålernes fisk hadde forsvunnet. Også kontorarbeidere og salgsleddene hos hvert enkelt rederi forsvinner, verkstedindustrien rammes, og så videre. Trålerne utfyller hele spekteret i kvotekjeden til Norge, slik at alle kvoter Norge har tildelt, blir fisket opp.
Det er skremmende hvordan naive skrivebordsteorier til Fylkesnes og SV liksom skal gi oss en ny giv langs kysten. Jeg vil heller anbefale de å komme seg ut i den virkelige verden. Og ikke minst, ta et matematikkurs.