Neste fredag er det première på den nye norske spillefilmen «Naboer», en psykologisk thriller av «Budbringeren»-regissør Pål Sletaune.
Det er hans tredje og malangenjenta Cecilie Moslis første spillefilm. Hun spiller en av de tre kvinnelige rollene, en skummel femme fatale med et mørkt sinn. I filmen blir hun regelrett slått ned av den svenske skuespilleren Michael Nyqvist.
– Jeg hadde egen stuntdame for den scenen, sier hun.
Opptatt av gåter
Kristoffer Joner har den mannlige hovedrollen i «Naboer». Kjæresten har nettopp flyttet ut og han får kontakt med to jenter i naboleiligheten. De har en mystisk dragning på ham og han dras motvillig inn i mystiske intriger.
Etter de to skittenrealistiske filmene «Budbringeren» og «Amatørene», har Sletaune med «Naboer» igjen beveget seg inn på upløyd mark, der han liker seg best.
– Jeg tenker at når jeg skal gjøre noe nytt vil jeg begi meg ut på tynn is, jeg vil gjøre noe jeg ikke har gjort før. Det er både interessant og spennende å jobbe med et så kraftig filmspråk som i «Naboer», sier han.
– Jeg er alltid opptatt av gåter; hva vi vil og hvor vi skal. Jeg er opptatt av ambivalensen i fortellingen, hvor man lurer på hva det hele går ut på.
Er frilanser
Cecilie Mosli fikk rollen som Anne etter å ha prøvefilmet for Pål Sletaune. Det overbeviste ham om at hun var den rette for akkurat den rollen.
– Jeg hadde sett henne på scenen og hadde lyst til å jobbe med henne. Hun var den første jeg spurte om hun hadde lyst.
Og Cecilie var ikke tungbedt.
– Jeg følte at noe sa klikk med rollen, kjente at det bare stemte. Rollen var dødsbra. Jeg har alltid hatt lyst å jobbe med Pål. Han er ikke redd for å utforske nye uttrykk og jeg synes måten å jobbe på virket utfordrende. Motspillerne var bra og jeg hadde tenning på filmen, sier hun.
Hun er tilbake i Tromsø, på stamkafeen Le Mirage, for å snakke om «Naboer» sammen med regissør Pål Sletaune. Hun er født og oppvokst på Mortenhals i Malangen, gikk på Kongsbakken videregående, før hun startet karrieren. Det ble roller både på Hålogaland Teater og Nationaltheatret, og studier på Statens teaterhøgskole. Nå er hun frilaser.
– Jeg underviser på teaterhøgskolen, har en liten rolle i TV-serien «Ved kongens bord», spiller i kortfilmer, blant annet «Passport», en sammen med en «Gjøkeredet»-skuespiller, spiller i radioteater og er med i «Hallo i luken». Jeg synes jeg jobber hele tiden, sier hun.
Ikke verre enn andre filmer
Neste torsdag er det gallapremiere i Oslo på «Naboer». Da må hun finne fram finstasen og gå på den røde løperen i et hav av blitz- og TV-lamper.
– Det blir kjempestas. Jeg er så stolt av filmen. Hadde jeg ikke vært det, ville jeg hatt en vemmelig følelse. Jeg har sett den flere ganger, og jeg synes Pål har laget en bra film. Han er så ambisiøs, han gir seg ikke med det middelmådige, sier Cecilie Mosli.
Filmtilsynet har gitt «Naboer» aldersgrense 18 år, med følgende begrunnelse: «Filmen inneholder en sentral skildring hvor sadistiske handlinger kombineres med seksualitet. Denne koblingen mellom vold og seksuell nytelse gjør at filmen får 18-årsgrense». Denne vurderingen er Pål Sletaune uenig i, til tross for at det har gitt filmen ekstra oppmerksomhet.
– Jeg er ikke så opptatt av den type oppmerksomhet. Dette er en voksenfilm og jeg tror ikke sex'en og volden er farligere her enn i andre filmer. Det er bare å se hva slags type vold som sendes i nyhetssendingene på fjernsyn fra for eksempel Irak, sier Sletaune.
