Botnhamn: Den tidligere læreren har fra før rukket å gi ut flere diktsamlinger, humorbøker, dokumentarer og julehefter. Nå er han ute med romanen «Madeleine», som har en meget spesiell kvinne i sentrum av handlingen.
– Det handler om en kvinne som heter det samme som tittelen på romanen. Hun har hatt en litt spesiell ungdomstid med foreldre som passet veldig på henne. Derfor har hun ikke fått levd ut ungdomstiden på en skikkelig måte, forteller Kato Løvstad.
Småbruket Flåen
I historien kommer Madeleine til et lite småbruk i Nord-Norge, der hun blant annet blir kjent med tre brødre.
– Madeleine blir gift med den mellomste av brødrene. Han heter Almar, og har tidligere blitt sparket av en hest i skrittet slik at han ikke fungerer seksuelt. Madeline, som selv har vært lite aktiv på dette området, må ty til andre samtidig som hennes høyeste ønsker er å stifte familie sammen med ektemannen, forklarer Kato Løvstad. Han kaller hovedpersonen for kvinnen med det store hjertet.
– Hun er ikke noen A4-person, men det hun opplever gjør at hun utvikler seg til et varmt og sterkt menneske som etter hvert blir sett opp til i det lille samfunnet hun kommer til,
– Er handlingen i historien lagt til et bestemt sted?
– Nei, men det går klart frem at dette er et sted i Nord-Norge, der det kan være hvor som helst.
Moderert dialekt
– Er boka skrevet på dialekt?
– Ja, men på det jeg vil kalle for en moderat dialekt som alle skjønner. Samtidig er det et ganske saftig språk, som vi jo har her i vår landsdel.
– Er dette en kjærlighetshistorie?
– På mange måter er det nok det. Ikke minst fordi Madeleine blir det gode mennesket som hun blir. Det er en litt alvorlig historie samtidig som den har en del humor på flere plan.
– Har du noe hovedbudskap i denne historien?
– Det må være at man som menneske kan gjøre mange sprell, og ting som omverdenen kanskje ikke liker. Men det går alltid an å hente seg inn igjen, som Madeleine også gjør.
– Er dette en bok du har ruget på lenge?
– Ja, jeg har hatt den i hodet noen år, men det måtte gå noen år før jeg satte meg ned for å skrive den. Man er jo også litt engasjert i politikk, og bare det å lese alle sakspapirene tar sin tid.
(Folkebladet.no)