Håpet ligger hos ungdommen

Å KALLE ZoCloz et av de mest interessante livebandene i Nord-Norge er å ta litt vel hardt i. Lørdagens konsert på Kaffen Klar på Finnsnes var en helt grei affære, men ikke mer.

3

Konsert
kultur

Konserten åpner bra med åpningssporet fra plata "Next Lover" og det svinger atskillig bedre live enn på plate, lovende åpning og jeg ser fram til fortsettelsen, eller...?

En "19 på dusinet " versjon av "Come Together" groover ikke og Brynjulfsens basstromme synes å være pakka inn i anselige mengder bomull, heldigvis er tredjesporet på plata, "Bitten" neste låt. Det funker som bare det live og Steffensen ser ut til å begynne å bli litt varm i trøya. Akkurat i det jeg har begynt å få litt fot og komme i stemning ødelegges det hele av et langt Hendrixgjesp, det hjelper ikke at Steffensen spiller gitar med tennene når det ellers ser ut som om han spiller i et Bulgarsk danseband. På slutten av låt fire angrer jeg på at jeg takket nei til den konjakken jeg ble tilbudt tidligere på kvelden.



MENS "oldisene" begynner å få rykninger i svingfoten av køntristuntet "All About You" er det like greit å hente påfyll i baren.

Etter en tur på landet er bandet tilbake i Hendrixland igjen, men ZoCloz er ikke i nærheten av å nå opp i selskapet av band som har tolket "Foxy Lady" tidligere, fiksfakserier på gitaren hjelper så lite.

Det hjelper heller ikke å bevege seg over i Stevie Ray Vaughan land heller. Helt grei sakte blues, men vent nå litt. Hva var det? Hørtes ut som et lite hakk i plata. Mulig det bare var jeg som falt ut et lite øyeblikk siden jeg har begynt å prate med sidemannen og bare så vidt får med meg Bartholdsens bassolo.

Et totalt ugjenkjennelig åpningsriff til "Taxi Driver" kveler den lille pausen med pinlig stillhet som oppsto etter forrige låt og det låter faktisk veldig bra.



STEFFENSENS åpningsriff på instrumentalen "Judas" er så tøft at det er synd hele låta ødelegges av den banale Mooreaktige soloen.

Men i svarte, nå ble jeg så hefta av sidemannen at jeg ikke fikk med meg tittelen på neste låt. Kanskje like greit, låter litt Creedenceaktig. Jeg går heller på do.

Et av de beste sporene på den kommende plata, "Ruins" låter like bra live som på plate, men hvorfor i all verden tar ikke Bartholdsen tak i publikum som bare sitter der som modne rips klare til å plukkes?

Er det bare øl nummer to som gjør at det begynner å låte en smule bedre i det Steffensen drar i gang "If I Could See You Again" eller kan det være at det faktisk funker til tross for at trommene fremdeles låter som bananesker?

Åh, neeeeei, ikke Creedence!



HELDIGVIS ser naboen at krise er under oppseiling og jeg blir reddet av en solid whisky. Da kan jeg leve med at Steffensen kjører Batmantheme midt i låta uten å følge opp.

Har lydmannen skrudd opp lyden? Synes det koker litt i PA'en, muligens grøt på gang.

En times tid ut i konserten må jeg bare konstatere at håpet ligger hos ungdommen.

Etter å ha sett noe av det beste av ungdomskultur i Midt-Troms i løpet av uka så må det mer enn en totalt udansbar versjon av "I Shot The Sheriff" til for å få meg til å skifte mening.

I det James Brown og Bartholdsens bassolo med bassen på ryggen erstattes av rølp plugger jeg ut og drar på fest.