Da 10th Harmonic slapp sin første EP i slutten av april i år, kom de tilsynelatende fra intet. Enda er det nok mange som ikke får bjelleklang i hodet når de hører navnet bli nevnt. Enn så lenge. 10th Harmonic gir soleklar beskjed om at her er det noe stort på gang, og om noen år er det garantert utviklet enda mer - og blitt enda bedre.
Blander du Pink Floyd med Porcupine Tree og en anelse Radiohead – vil du antagelig ende opp med noe a lá 10th Harmonic. Bak dette herlige kaoset av melodiske overraskelser og detaljer finner man bare 18 år gamle Sondre Sætaberget fra Målselv, og det i seg selv er imponerende nok. I tillegg tar Sætaberget selv seg av spill av instrumenter – og har kun med seg Tor-Eivind Solheim med ansvar for slagverk.
Spor én, ”New September” og nummer tre i rekken, ”Little Man” er begge to svært hørbare låter. Sætabergets kraftige vokal blir utmerket fremstilt her, og det er ikke tvil i at stemmen er på plass der den skal. Sist ut er ”Daydreamer”, som fra tid til annen gir assosiasjoner til det populære rockebandet Muse fra Storbritannia.
Mens låt nummer 2 i rekken av 4 derimot, ”Pigmen” er rett og slett et stjernetilfelle av en sang – og fortjener derfor litt mer kudos enn resten av albumet. Den åpner tungt og deretter sildrende lett, og ønsker du dataspill-adrenalinet kan du ganske enkelt gi denne låta en sjanse først. Med sine lekende toner og mystiske preg blir man automatisk dratt inn i en transe – det er nesten ikke til å unngå. Replay-knappen frister mer enn bare litt etter denne låta.
Albumet er mikset og spilt inn av 18 år gamle Robin Richardsen fra Silsand, så det skal ikke legges skjul på at det er mye ungt blod bak. Det er uten tvil lagt mye arbeid ned i skiva, og alle parter kan trygt gi seg selv en klapp på skuldra – for dette er et mer enn vellykket resultat.
For ja, selv om alle 4 spor er ulike, deler de en felles ting – det særegne preget av Sætabergets egne progrock.
KARAKTER 5