ELLEN ANDREA Wang slipper i morgen sin første soloplate «Diving». Hun bekreftes samtidig som første artist, klar for Kråkeslottfestivalen i Bøvær på Senja i 2015.
DET ER ikke tilfeldig. Ellen Andrea Wang er på samme plateselskap som Senjas egen Pål «Moddi» Knutsen, Propeller Recordings. Gjøvikjenta med en oppvekst på Fall i Søndre Land betraktes som et de største talentene i norsk musikk. Hun fronter bandet Pixel, som har fått oppmerksomhet både i Norge og utenlands, med blant annet en UK Music Video Award i beltet. Hun har også vært bassist i «Norwegian Song», et konsept med Dag Arnesen og Pål Thowsen.
MED «DIVING» stuper Ellen Andrea Wang ut på dypet — som soloartist, bassist, vokalist låtskriver og produsent — uredd og grasiøs. Som stupedama på eska til Brynild saltpastiller. Ellen Andrea Wangs verden ligger i grenselandet mellom jazz og pop. Det lyriske og det akustiske uttrykket i materialet, balanserer med det urbane og elektriske — helt ytterst på kanten av stupebrettet — «The perfect danger, I’m diving».
MED SEG i studio har EAW med seg to av landets dyktigste musikere i Andreas Ulvo på keyboards og Erland Dahlen på trommer/perkusjon — Wangsgutane til Ellen Andrea. Hver på sin måte har de fått sette sine stempel på innspillingen. Trioen høstet lovord da materialet ble testet ut på publikum under urfremføringen på Moldejazz i sommer.
SPENNVIDDEN I materialet med indiepop, lyrisk jazz og fusion kan lett bli utfordrende for mange. Den store radio-hiten synes å mangle, selv om «High 5» og «Heart Beat» begge har søtstoff i seg av light-varianten. «Brighter Days» byr på et refreng med et «Wall of Sound»-segment som Phil Spector ville ha vært stolt av. Blant de mest interessante låtene er den florlette og drømmende «Air», som er åpningskuttet og med Ellen Andrea Wangs klokkeklare stemme som bærende element. I samme åndedrag kan nevnes «Sacred» og «Blood». Disse er sammen med «Fjord Ferry» i behagelig kontrast til popfrieriene på skiva.
VART SØKENDE i uttrykket med piano fremtredende i lydbildet, og hvor Ellens virtuose bass-spill strør glitter over notearkene. «Diving» er en velprodusert og god solodebut. Ellen Andrea Wang behersker mange stilarter til perfeksjon. Det er spennende, men også en viss fare for at albumet blir for sprikende og dermed kan falle mellom flere stoler.
