«Full fart og spenning fra begynnelse til slutt»

LADING Et landingsfartøy fra moderskipet «Covenant» har landet på en ukjent planet i verdensrommet.Foto: Twentieth Century Fox

5

Alien: Covenant

VURDERT Maria Holm Simonsen, som til daglig jobber som nyhetsjournalist i Folkebladet, foran filmplakaten til «Alien: Covenant».Foto: Reidar Ingebrigtsen

anmeldelser

KOLONISKIPET «COVENANT» med 2.000 kolonister, mannskap og et fryseskap fullt av embryoer seiler så pent gjennom rommet. Destinasjonen er en fremmed planet hvor de reisende skal få sin nye start. Så langt, så godt – men det varer (heldigvis) ikke så lenge. Dermed er mannskapet plutselig på tur til en annen klode enn opprinnelig tenkt. En planet som ved første øyekast ser uforskammende frisk og flott ut, men som vi fort skal få lære at slettes ikke er så paradisisk.

Les også: Reidar ga filmen terning to

«ALIEN COVENANT» ER den sjette filmen i Alien-serien, oppfølgeren til «Prometheus» fra 2012 og forløperen til de fire opprinnelige Alien-filmene. Det er gode, gamle Ridley Scott som også her har sittet i regissørstolen, og som på finurlig vis har utviklet filmserien fra den opprinnelige alien-splatter-fortellinga til å dreie seg om noe langt mer. For her handler det ikke bare om å rømme fra fryktinngytende vesener, men også om å stille de eksistensielle spørsmålene.

Folkebladet-TV: Se filmtrailer til «Alien: Covenant»

DET STARTET I «Prometheus» der det mest filosofiske spørsmålet av alle ble stilt – hvor kommer vi fra? Jakten på opprinnelsen startet, og i «Alien: Covenant» får vi vite hvordan dette endte. Tilfredsstillende nok er det også flere spørsmål som besvares som perler på en snor, og den største overraskelsen er nok svaret på hvordan Xenomorphen, den stygge, fæle alien-tingesten vi har fulgt gjennom hele filmserien, ble unnfanget. Det er ikke fritt for at man lurer litt på hvordan han godeste Ridley har klart å samle trådene så elegant sammen

GØY ER DET også å se at «Alien Covenant» er tro mot sitt eget univers, altså den mørke og dystre atmosfæren. For å si det sånn så vet man også her at det er lurt å se litt nærmere etter hva som faktisk lurer i mørke hjørner, og man blir ikke rent lite oppgitt når ei plutselig stikker seg litt bort for å «freshe» seg opp litt. Ikke lurt, kvinnemenneske! Heldigvis er ikke alle damene like dumme, og i likhet med samtlige andre Alien-filmer finner vi også her ei grepa tøtte i førersetet. Selv om det ikke er noen som kan måle seg med Sigourney Weaver – den opprinnelige alien-slayeren, gjør Katherine Waterston en god figur som dedikert skipskaptein. Michael Fassbender i rollen som umenneskelig androide gjør imidlertid største inntrykket – på flere vis.

GJENNOMGANGSTEMAET i «Alien Covenant» er skapelse. Det betyr likevel ikke at det her er snakk om en actionfattig film, tvert imot – her er det full fart og spenning fra begynnelse til slutt.

Si din mening: Du er hjertelig velkommen til å kommentere denne artikkelen (stengt mellom midnatt og kl. 06:00). Du må være innlogget på Facebook for å kunne kommentere. Upassende og injurierende innlegg vil bli slettet! Hele debatter kan også bli fjernet uten forvarsel.

Varsle om upassende innlegg her.

anmeldelser