Riksteatrets oppsetning av Bukkene Bruse på Badeland har blitt en velfortjent publikumsvinner – også i Finnsnes kulturhus.
Det er hyggelig å se kulturhuset fullsatt, og enda triveligere når det er nettopp de yngste teatergjengerne som fyller salen. Eventyret om de tre bukkene Bruse er rotfestet i norsk folklore på tvers av alle generasjoner. Den vakre billedboken Bukkene Bruse på Badeland fra 2009 av Bjørn Rørvik er blitt kjær barnelesning for både den yngste generasjonen og deres foreldregenerasjon som leser høyt for dem. Nå er boken blitt teater, og til stor glede for et teaterpublikum i alle aldre: Både sjarm og magi har tatt overgangen til scenen.
Bukkene Bruse på Badeland presenteres som figurteater med synlige dukkeførere. Det krever dobbelt så mye av aktørene på scenen, men når det gjøres riktig – slik som her – brytes ikke illusjonen, men tvert om tilfører gestaltene enda mer personlighet. Det er en fargerik scenografi – også i bokstavelig forstand – og fascinerende å se hvordan et helt badeland tar form og settes opp under én låt.
Men sørgelig nok er trollet mer aktuelt enn noen gang – og hører også med i et moderne badeland. Konflikten og spenningstoppen ligger i stykkets siste del. Trollet er for øvrig forestillingens eneste figur som spilles i heldekkende drakt, og som publikum ikke ser noe menneskelig ansikt bak. Fremmedgjøringen avvæpnes gjennom humor og geberder. Men til tross for sin fremtoning ler selv de yngste.
Godt ler også de voksne, for humoren appellerer like mye til de minste som til de eldre tilskuerne. De fleste smårollingene er under skolealder, og tre kvarter syntes å være akkurat passende lengde, også for de yngste.
En kjær barnebok er blitt et kjært teaterstykke.
