Låter med særpreg

Med «Den 7ende dag» inviterer Arne Brændeland til nærlytting og nærlesning av tekstene. Til tross for at albumet gjentar seg selv noen ganger, blir det aldri uinteressant.

musikere: Gitarist Steinar Steffensen sammen med vokalist og låtskriver Arne Brændeland, her fra 2010. På albumet medvirker mye av musikklivet fra Midt-Troms. Brændeland har selv røtter fra Målselv. Foto: Reidar IngebrigtsenFoto: Reidar Ingebrigtsen

4

Arne Brændeland

Den 7ende dag

  • ECCA Productions 2016
  • Brændeland har laget et album som skiller seg ut, både musikalsk og tekstmessig
anmeldelser

ALBUM Den 7ende dag av Arne Brændeland – et album som skiller seg godt ut i dagens pop-musikalske landskap, både når det gjelder produksjon og tekstmateriale. Utgivelsen finnes både som CD og på vinyl.Foto: Scan

interessen gjennom hele utgivelsen, tolv låter til sammen, skyldes ikke minst det musikalske uttrykket produksjonen har fått. Her er det nemlig lagt vekt på særegenhet hele veien gjennom, ikke minst i gitarsounden, som dominerer det meste av lydbildet. I booklet-en fortelles det om hvordan deler av innspillingen har foregått: I et gammelt bestemorhus på landet, en weekend, med halve kjøkkkenet omgjort til lydstudio, slagverk i finstua og kabler i alle rom. Det blir en egen sound av slikt – heldigvis.

For Brændeland er i en sjanger for seg selv, som samtidig henter elementer fra både vise, viserock og pop. Flere har trukket linjer til Ole Paus og Neil Young. På «Bønn», som ble sluppet som singel allerede i 2015, medvirker Ane Brun, og på låten ligger hun med sin umiskjennelige vokal som et ekko bak Brændelands stemme. På albumet for øvrig har du mye av musikklivet fra Midt-Troms: Ronald Alertsen spiller bass, Svein Kaspersen korer og spiller munnspill, og Steinar Steffensen er gitarist på alle låtene – for å nevne noen.

Det er ingenting galt i å følge sine tema gjennom et helt album, men til tider ligger det faretruende nær å virke både repeterende og påtrengende hvis du hører hele albumet under ett. Det forsterkes også når rimparet «Gud – hud» dukker opp i to forskjellige låter.

Men Brændeland skiller seg ut, det låter ekte hele veien, og på den herlige «Traffical Prostitute Punk», albumets nest siste spor, avsluttes teksten med: «Kan noen vekke Gud han sover / her går en mann rundt med digre hover.»

Du skal spille rimelig høyt og hardt for å få en slik tekstlinje til å fungere. Og antagelig er det kun Brændeland som kan stå for en slik prestasjon. Da er ekthet blitt et varemerke.

Si din mening: Du er hjertelig velkommen til å kommentere denne artikkelen (stengt mellom midnatt og kl. 06:00). Du må være innlogget på Facebook for å kunne kommentere. Upassende og injurierende innlegg vil bli slettet! Hele debatter kan også bli fjernet uten forvarsel.

Varsle om upassende innlegg her.

anmeldelser