ALLE FANS av 80- og 90-talls melodiøs tungrock kan glede seg: Foran en mur av gitarriff leverer Dull Boy Jack sjangertro heavy metal det er umulig å ikke bli sjarmert av.

”REGARDLESS THE legacy”, synger Dull Boy Jack: Takk og pris, de finnes fremdeles, de bandene som tør speede opp gitarriffene, bygge melodilinjene rundt et hardt-slående komp og la tekstene handle om fordums sjørøvere, konger og fjerne horisonter. Som en nordnorsk hybrid av NWOBHM, Black Sabbaths Dio-periode og alt som godt er av tungrock, dundrer det tromsøbaserte Dull Boy Jack gjennom det syv spor lange ”Mandaus”, gruppas andre album, sluppet for øvrig kun digitalt.

I FJOR bestemte gitaristene Tommy Jakobsen og Jarle Midtgård Johansen seg for å kaste inn håndkleet. Bandet valgte å lage et siste album med dem hvor alle låtene siden ”Keeping the dogs fed” var med. Sortien er blitt verdig:

DULL BOY Jack leverer kjapt og rett på sak i et gjennomført lydbilde som er ensartet uten at det dermed blir ensformig. Åpningssporet ”March Of The Tin Foil Hats” er en rask låt, hvor dynamikken er godt ivaretatt med noen elegant plasserte breaks. Produksjonen generelt er veldig ren, men en skitten gitarlyd, crisp, men samtidig ikke for overstyrt, gjør sitt til at lydbildet aldri virker sterilt. Noen vittige vendinger i soloene sørger også for å ta brodden av den selvhøytideligheten som gjerne blir tillagt som varemerke for nettopp denne sjangeren, rettmessig eller ikke. Der mye av materialet oppleves som klassisk tungrock fra britisk heavy metals beste tiår, har Dull Boy Jack likevel gjort låtene tidsmessig moderne, både med å følge halvtonerekka i akkordvekslingene og med en til tider mørk sound. Den bluesy ”Bonham Jr. Jr” — sisteleddet i tittelen er ikke feilstavet, men intendert — skiller seg klart ut. Her er musikkarv så det holder, og naturlig nok: Her ligger trommene langt fremme i produksjonen.

«ROADRUNNER», en nyinnspilling fra bandets første, selvtitulerte EP, avslutter albumet og ender i en gitarsolo foran en vegg av riff. Siste tone bendes opp i dur. Slik sett er ringen sluttet fra dur-riffet som åpner førstesporet ”March Of The Tin Foil Hats”.

DETTE ER låter som skal spilles på høyt volum. Husk bare å lufte ut eksosrøyken og eimen av svidd gummi etterpå.