TO OG ET halvt år er gått siden tromsøbandet The Northern Lies leverte sitt debutalbum «Midnight Medicine» på tampen av 2013. Mye av resepten er den samme også på oppfølgeren «White Desert Blues», selv om presseskrivet i medisinpakken denne gangen har påtrykt en «varseltrekant» om en aning mørkere, mer melankolske og dystrere toner fra bandet.

SIDEN «Midnight Medicine» har Anne Nymo Trulsen hoppet av diligensen, men Henry Johnsen og Håvard Stangnes holder fremdeles et fast grep om tømmene. Med seg på vogna ut i den hvite og kalde arktiske ørkenen, har de to gitaristene og låtskriverne fått med seg Ida Karoline Nordgård (bass/vokal), Erik Nilsson (keyboard) og Mikael Pedersen (trommer/vokal). Og den nye kvintetten skinner allerede fra første spor på den nye skiva, «White Desert Blues». En historie verdt å fortelle og vakkert samspill mellom gitarer og en blåfrossen lap steel, som spenner en nordlyshimmel over Henry Johnsens troverdige og behagelige vokal.

TITTELSPORET ER et av de sterkeste på hele albumet. «Wrong Turn» og «Dagger Moon» er i det samme musikalske landskapet, sistnevnte med en tekst som antas å ta utgangspunkt i den tyske annenflyveren Andreas Lubitz, som for et års tid siden med vilje styrtet et fly med 150 personer ombord i Alpene. Balladen «Love›s Lonely Roper» er en helt nedstrippet duett mellom Henry Johnsen og Ida Karoline Nordgård — behagelig, men kanskje litt kjedelig. Da fungerer «Too Damn Quiet» langt bedre, og er en slepen avslutningslåt som vokser for hver avspilling.

KANSKJE DEN aller røffeste låten både tekstmessig og når det gjelder lydbildet, er«Cold Hearted Town». Henry Johnsen tar her et lite «oppgjør på kammerset» med hjembyen Tromsø — midnattsola, mørketida og all snøen som laver ned — alt i en Pussycats-aktig «Boom, Boom Boom»-setting og med litt skitnere gitar enn vanlig. «The Streets Downtown» er en mer kommersiell countrypop-låt, der refrenget faktisk minner litt om intro-/outro-låten i NRK-serien «Brøyt i vei» —«On The Road» av Jaren Scott.

OG SELV OM The Northern Lies ikke akkurat brøyter vei med sitt nye album, så leverer de med «White Desert Blues» en solid oppfølger til debut-plata. Stilsikkert og godt håndverk som står til en sterk firer.