Sølve Vestad Siri (7) strekker seg etter svartkjelen over bålgrua og skjenker i kaffe – både til seg selv og dem som venter rundt. Det varme brygget gjør godt, for han er våt på beina, viser han.
Se video: Feiret dagen med spesiell utstilling
– Men det er varmt i kofta. Den har mamma laget til meg, forteller han.
Oppslutning
For det var først og fremst barnas dag på Sazza, Senja Natur- og Kultursenter i Øverbotn, hvor elever fra Stonglandet, Senjahopen, Småslettan på Silsand, Vangsvika og Finnsnes var samlet til foredrag og lassokasting, fortellerstund, sang og natursti.
Se video: Vurderer å utvide feiringa til neste år
Leif Pedersen, leder i Senja sameforening, er glad for den store oppslutningen.
– Foreningen ble stiftet i november i fjor, så det er første gangen vi arrangerer Samefolkets dag – her i samarbeid med hele Sazza-senteret, forteller han.
Språkkurs
Med utgangspunkt i den rike kulturen – og særlig i Sazza-senteret som et utstillings- og formidlingssted – tenkes flere aktiviteter fremover. Også for den viktige generasjonen som nå er besøkende på Samefolkets dag.
– De fleste på Senja har samiske røtter, men det er så mye som er forsvunnet. Også det samiske språket. Vi har nettopp hatt språkkurs hvor vi er ferdig med første del og snart skal starte opp med del to utpå høstparten igjen, sier Pedersen.
Bål
Med relativt kort planleggingstid bestemte arrangørene seg raskt for å invitere skoler og barn til markeringen.
– Vi hadde håp om 30-40 unger, men etter hvert som påmeldingene strømmet inn, havnet vi på rundt 180. Dermed laget vi forskjellige grupperinger med uteaktiviteter som båltenning, lassokasting, og besøk i museet. De har fått høre om reindrift, vi har nasjonalparken som har natursti og litt fortelling om dyrene. På slutten serverer vi biidos i storsalen.
– Neste år satser vi i tillegg på et kveldsarrangement, smiler Pedersen.
Kjærlighet og vennskap
Samefolkets dag er dagen hvor røtter markeres – også de som ligger langt tilbake. Hege Enge Dekkerhus er eier og daglig leder av Tranøybotn camping. Hun bærer kystkofte.
– Jeg er fra samisk familie ni generasjoner tilbake. Da kan jeg kanskje ikke si at jeg har så mye av det samiske blodet – selv om jeg skulle ønske det! Det er med Oskal-familien gjennom 15 år at min samiske kultur har vokst frem, forteller hun.
Nettopp Oskal-familien ga Dekkerhus hennes første lasso – i 30-årsgave for åtte år siden da de var på fjellet og hadde reinsanking og merking.
– Det er en av de fineste og mest spesielle gavene jeg noen gang har fått, smiler hun.
Dekkerhus kommer opprinnelig fra Tomsø, men med en svigermor fra Senjahopen har det vært nær tilknytning til midtfylket.
– Men det som er spesielt, og som viste seg da vi hadde kjøpt campingen, er at min tippoldefar og min oldemor var født og oppvokst i Sjursvika. Jeg er jo egentlig tilbake til mine gamle røtter. Og jeg gleder meg til å utforske røttene mine her. Og de samiske røttene er så viktig.
– Slik som i dag føler jeg at det er en dag som må feires fordi jeg har all kjærlighet og vennskap til den kulturen. Da er det viktig å kunne ha et slikt sted som her å komme til, sier Hege Enge Dekkerhus.
