Musikkforeningen har hatt mange musikalske prosjekter opp gjennom årene. Nyttårskonserten til musikkforeningen
er en forholdsvis ny tradisjon, men likevel har den festet seg godt: For publikum er det en egen stemning å komme til en korpskonsert i kulturhus der nyåret invies i galla og finstas. Ikke minst repertoarmessig.
Solist
Musikkforeningen har flere solister i egne rekker, men henter gjerne inn andre: Til denne konserten har de med seg Gudrun Falch. Hun har sunget med korpset flere ganger tidligere, og i år er det et utdrag fra «Sound of Music» som hun og musikkforeningen presenterer.
Nyttårskonserten er kanskje den konserten i løpet av året der korpset spiller mest musikk som er skrevet for korps. Og det seg ikke gjøre å lage nyttårskonsert uten de tradisjonelle marsjer – og Radetzkymarsj.
Bæverfjord-musikken
I 1915 startet dirigent Bæverfjord et korps i Sørreisa. Korpset fikk i første omgang navn etter han: Bæverfjord-musikken. I den tiden var fiskebåten arbeidsplassen for mange av dem som spilte i korpset. Lofotfisket og vårfisket på Finnmarken gjorde det vanskelig å få til en stabil korpsbesetning som ikke alltid hadde mulighet til jevnlige øvinger.
I stedet ble det skippertak i forkant av nasjonaldagen. Med unntak av enkelte tilstelninger om sommeren og til jul var det ellers i året temmelig stille på musikkfronten. Korpset overlevde to verdenskriger, startet opp på nytt og på nytt og hadde innsamling til nye instrumenter.
Radetzkymarsj
«Gabriels obo» og «Gabriellas sång» er begge blitt klassikere i korpsrepertoaret. Men også «Song From A Secret Garden» – og ikke minst tema fra Carmen – setter stemning på en slik konsert. Musikkforeningen har en trofast tilhengerskare, og en søndagskveld med mye klassisk korpsmusikk er en god måte å tre inn i et nytt kulturår.
Slik tradisjonen har vært tidligere, har musikkforeningen brent av både konfetti og knall når Radetzkymarsjen av Strauss smeller i gang som en gallakledt, musikalsk start på året.