Etter tittelen å dømme er det samtidig tid for en anelse selvransakelse: «#kofførikkjeoss», spør revygjengen.

– Okay, det er kanskje flere som har hatt samme ideen når det gjelder den referansen, men vi var egentlig først ute, ler Ronny Skogstad i Unglynrevyen.

Ideer

Også i år er det en god blanding av lokalt materiale, en del regionalt og noen drypp fra den globale samfunnsscenen. Med unntak av et par ideer som er innlånt, er alt av materialet selvprodusert i revylaget. Det gjelder også revyvisene, som laget har gjort seg bemerket med opp gjennom årene. Der har de hatt et rikt materiale å ta av dette året, forteller Skogstad.

Fra scenen på Galtnes har de formidlet levende revytradisjon over fire tiår, hatt forestillinger sammenhengede i 34 år, siden 1992 i det nye forsamlingshuset. Unglynrevyen er blitt en egen kulturinstitusjon i bygda. Den har vært representert på revyfestivalen på Høylandet flere ganger, har mottatt priser på flere humorfestivaler, og i 2012 ble de belønnet med Sørreisa kommunes kulturpris. Ikke mange lokale kulturarrangement kan skilte med å trekke 250-300 publikummere år etter år. Grendehuset ble pusset opp i fjor. Det nyter ikke minst revygruppa godt av – som fikk nye fasiliteter og romslig backstage.

– Vi begynner vel akkurat å finne de riktige knaggene, sier Skogstad.

Tilvekst

I år er de åtte på scenen til sammen. Det er faktisk en av de minste revygruppene de har hatt de siste årene. Til gjengjeld har de tilvekst: Magnus Furøy Viken er ny på scenen – og som tyveåring er han dessuten gruppas yngste.

Også i år blir det to forestillinger lørdag kveld; én på ettermiddagen, én på kveldstid. Etter den siste er det fest. Der spiller Leif is Life og Steffensen, forteller Skogstad.

– Vi har som vanlig tatt utgangspunkt i det som rører seg både i aviser og på nett – og i år blir det kanskje også litt film og bruk av prosjektor på scenen.

– Faktisk hadde vi første revysamlingen allerede i april. Så tidlig har vi vel aldri begynt de siste årene. Vi håper det også gjenspeiler seg i kvaliteten, ler Skogstad.