Kalevala er et helteepos, skrevet med grunnlag i finsk folklore av den finske folkelivsforskeren og legen Elias Lönnrot, utgitt i sin mest kjente og fullstendige versjon i 1849. Den utgaven som nå er utkommet, er en den første komplette norske gjendiktningen av eposet. Den er skrevet i originalens versemål, med trofast gjengivelse av innholdet, skriver Orkana forlag på sine nettsider.
Gjendiktning
Mikael Holmberg er forfatter, illustratør og redaktør, født 1961 i Åbo, Finland, og har vært bosatt i Norge siden 1978. Han har skrevet og illustrert barnebøker samt tegneserier, og ga i 2006 ut Kampen om Sampo. Det er en versjon av Kalevala for barn, og arbeidet med boken ga han lyst til å fortsette å fordype seg i Kalevalas verden, noe som resulterte i denne komplett gjendiktningen.
Kalevala inneholder flere opphavsmyter, ikke bare om verdens skapelse, men også fortellinger om hvordan ilden, ølet, jernet, kantelen og sykdommer kom til menneskene. I verket finnes også myter om hvordan sol og måne slippes fri fra fangenskap i Pohjolas fjell.
Innflytelse
Kalevala har hatt stor innflytelse på finsk kunst og samfunnsliv. Senere forskning på diktet har blant annet vært opptatt av forholdet mellom den innsamlede folkediktningen og Lönnrots redigeringer, og i hvilken grad Lönnrot trodde han rekonstruerte et helhetlig, autentisk epos:
Versjoner
Lönnrot utga nemlig to versjoner av Kalevala. Den første, som var på i overkant av 12 000 verselinjer, utkom årene 1835–1836. Det som ble hans endelige versjon på over 22 000 verslinjer fordelt på 50 sanger, utkom i 1849.
Verket Kalevala avsluttes for øvrig med at hovedpersonen Väinämöinen, som representerer den gamle tiden, forlater landet Kalevala til fordel for jomfrusønnen. Slik understeket Lönnrot sin ambisjon om å la eposet beskrive «det gamle», hedenske Finland.
I ettertid har komponisten Jean Sibelius og maleren Akseli Gallen-Kallela tydeligst fremstått som inspirert av Kalevala, men mange kunstnere har tatt opp arven fra nasjonaleposet, ifølge Store norske leksikon.
En tidligere oversettelse utkom på norsk i 1967.
