«Verdt en applaus?» er tittelen på nerbygdarevyen av 2018 – betimelig nok med et spørsmålstegn. Det har nok litt referanse til revyen selv, smiler Randi Løvheim, leder for Nerbygda revylag.
– Vi har jo holdt på noen år, og da begynner man naturlig nok å spørre seg selv om vi fortsatt er verdt en applaus – og om vi fortsatt er like populære. Men vi har vært velsignet med fulle hus hvert år, ler Løvheim.
Gjensyn
Nerbygdrevyen er en tradisjonell bygderevy i ordets beste forstand. Her er det meste av stoffet både selvskrevet – og ikke minst: lokalt. Det setter ingen begrensninger, for det er alltid nok av stoff å ta av.
– Det er vel heller mest snakk om hva som vi ikke skal ta med. Vi har som utgangspunkt at vi holder oss til saker som er tatt opp i Nye Troms og i Folkebladet, men ingen regel uten unntak!
Bortsett fra ett innslag som er kjøpt, har revylaget produsert alt materialet selv. Starten var en kreativ skrivehelg på en hytte på Sjøvegan i oktober. Deretter har det vært jevnlige skrivetreff – og nå i januar skal de ha instruktører på besøk i to intensive øvingshelger.
Revylaget har i tillegg eget band som sørger for stødig tonefølge til de musikale innslagene.
– Musikkøvingene begynte vi med allerede før jul. Slik det ser ut nå, blir det 21-22 innslag. I revyen er det også en del figurer som har versert i mange år, som publikum er blitt glad i, og som vi må ha med. Hvert år har vi agurknytt med Jonas Bergstad og Tone Johannessen med sin figur «Reidun». «Balsfjordingen» med Jonas er jo også veldig populær – og dem kan vi love gjensyn med, forteller Løvheim.
Bredde
I fjor hadde Nerbygda revylag gjester nordfra i Istindportalen: En trio fra Altarevyen presenterte noe av sitt beste materiale med stor suksess. I år derimot er det kun Nerbygda selv som skal underholde. På scenen er de mellom 15 og 20 aktører. I tillegg kommer de som arbeider bak scenen. Yngste er i tyveårene, eldste over sytti.
– Hun som er over sytti, var før på scenen, men nå syr hun kostymene og legger sminke, forklarer Løvheim.
Også hun vet at aldersspennet skaper både kreativitet og bredde.
– Dessuten har vi fått med noen nye, og vi er veldig glad for rekrutteringen. Flere av dem har tatt kontakt med oss og spurt om de får være med. Det setter vi pris på, sier Løvheim.
To forestillinger
Nerbygda revylag startet opp i 1996 og hadde de første årene forestillingene sine på Moen samfunnshus. Da samfunnshuset ble nedlagt, flyttet de over til Vikingheimen, men etter hvert som revyen ble stadig mer populær, fikk revylaget kapasitetsproblemer. Deretter ble det Istindportalen på midten av 2000-tallet, og der har de vært siden.
Det er noe eget med å ta en bygderevy ut fra samfunnshusscenen og over i et kulturhus, det har også Nerbygda fått erfare.
– Det var en stor overgang for oss da vi kom til Istindportalen. Det vi gjerne skulle hatt er et nytt «Moen samfunnshus». Det er ingen lokaler som matcher det – selv ikke Istindportalen.
– Også denne gangen har vi to forestillinger lørdag kveld – slik vi har hatt siden vi kom til Heggelia, forteller Randi Løvheim.
