Arnfinn Johnsen ble kontaktet av ledelsen i Arvid Hanssen-festivalen i vår.

– Da ble jeg utfordret til å billedlegge noen av tekstene til Arvid Hanssen. Det første jeg gjorde var å springe på biblioteket og låne bøker av ham, både poesi og prosa. Jeg leste Arvid Hanssen som ung, så jeg trengte å friske opp kunnskapene, forklarer fotografen.

– Har Arvid Hanssen fortsatt noe å lære oss?

– Så absolutt. Han har en følsomhet i å beskrive natur og mennesker som få behersker. Han skriver om ting som de fleste av oss kjenner til, men som ingen har ordlagt som han.

– Var det en utfordring selv for en rutinert fotograf som deg?

– Det var det, og en jobb som jeg har tatt veldig alvorlig. Den har vært utforende og vanskelig. Men det er jo slikt som er interessant å jobbe med. De lette oppgavene er sjelden særlig spennende.

Tekst og bilde

– Hvordan jobbet du med dette prosjektet?

– Det første man må gjøre er å utforme en strategi og en plan om hvordan man skal legge løpet. Selve utførelsen går rimelig greit og kjapt når man først har bestemt seg hvordan tingene skal gjøres.

Arnfinn Johnsen har vært opptatt av at koblingen mellom tekst og bilder ikke skulle være for opplagte, som han beskriver det.

– Som bildet til «Kom sommarvijnn», som slett ikke beskriver noen sommervind. Men den kommer kanskje senere?

– Nettopp, det har vært viktig å la det være opp til publikum å tolke betydningen av ord og motivvalg.

– Hvor mange bilder er det i denne utstillingen?

– I alt 15 bilder, som alle er tatt på Senja. Jeg synes det var riktig at de ble tatt der.

Favoritt

– Er det et bilde i utstillingen du selv er best fornøyd med?

– Ja, det er et mørkt og ganske dystert bilde fra Tungeneset, men akkurat nå husker jeg ikke hvilken tekst som ledsager det. Akkurat nå står jeg ute midt i ingensteds på Senja og tar bilder, så akkurat det kan jeg ikke hjelpe deg meg.