Feiringen av Sørreisa kulturhus sitt 25-årsjubileum fortsetter, og torsdag kveld var det kommunens teatertradisjon som eide scenen. Både den som har vært i flere generasjoner og som i dag ikke minst videreføres i Unglynrevyen, men også den nye generasjonen:

Denne kvelden gjentok sal- og scenegruppa ved sentralskolen sin fremføring fra tidligere i vår, mens Unglynrevyen kunne by på smakebiter fra sin årlige forestilling i vinter.

Stor jobb

Sentralskolens teatergruppe, som i vår bestod av 8.-10.-klassinger, har gjort en stor jobb med å skrive, regissere og koreografere tekst, drama og dans. På fremføringen styrer de også lys og lyd selv. «Bare et menneske» handler om mellommenneskelige relasjoner på godt og vondt; egentlig ikke laget for å underholde, men for å vekke ettertanke. Nå i høst er ungdommen blitt ett skoleår eldre, noen er på første videregående, og Ina Brattli Hansen, Andrea Kristiansen og Marthe Gjessing er glade for å ha fått mulighet til å vise forestillingen sin enda en gang.

– Det har vært spennende, sier Marthe.

– Og lærerikt, føyer Ine til.

– Sosialt

– Vi har hatt det så sosialt sammen.

Ikke minst gjennom at man på den måten har blitt mer kjent med hverandre på tvers av klassene, forteller Andrea.

– Vi har fått et større fellesskap, sier hun.

Det er ikke alltid gruppa har vært like samstemt når et heltskuespill bestående av både dans og drama skal sys sammen. Men enige har de blitt hver gang — til slutt.

– Og så er det jo artig at stykket har skapt et fellesskap oss elevene i mellom – når det er nettopp det stykket vårt handler om.

En sterk forestilling om å få høre til – fra venstre Malin Edvardsen, Eline Rismo og Tove-Marlen Haugen. Foto: Arne Ivar Hanssen
Ungdommene i sal- og scenegruppa har selv stått for all tekst, dramaturgi og koreografi. Foto: Arne Ivar Hanssen
Slående symbolikk, presentert av Malin Brattbakk, Kaja Simonsen og Pia-Lill Sætran; foran sitter Mia Solset Malik, Aurora Knutsen og Viktoria Lindahl. Foto: Arne Ivar Hanssen
nette Salvesen og Ronny Skogstad i ett av Unglynrevyens innslag – om hvordan det er å tape hjertet sitt til Pokémon Go. Foto: Arne Ivar Hanssen