Reidun Aspmo i Bygdelaget Ny Dag, som står som arrangør av Markedsdagen på Solvang, tror at den store tilstømmingen av kunder har noe å gjøre med at mennesker har blitt mer kvalitetbevisste, og mer enn før vet å sette pris på såkalt kortreist mat.
– Ikke alt som selges her er 100 prosent økologisk, blant annet fordi noe er tilsatt sukker. Men i det store og hele er det som selges her dyrket fram på en god og gammeldags måte uten bruk av miljøfarlige kjemikaler, påpeker Aspmo, som selv blant annet kunne tilby egenprodusert saft, honning og syltetøy.
– Er det dyrere å handle her enn i butikken?
– Nei, det tror jeg ikke, hvis du ser deg om tror jeg du vil oppdage at prisene her er veldig overkommelig.
– Det er ganske mange mennesker her selv før bodesalget har åpnet.
– Ja, noen kommer tidlig for å kose seg i ro og mak med det vi selger i kafeen i bygdehuset før de oppsøker salgsbodene ute. Jeg regner med at det også i år vil være slik at bodene er utsolgt når markedet stenger på tidlig ettermiddagstid.
Grønnsaker
Det er tredje året at Robert Lunes selger målselvnepe, kålrot, knutekål, blomkål, brokkoli og hodekål på markedet på Sør-Senja. Han er opprinnelig fra England, men har bodd i Målselv i åtte år, der han dyrker grønnsaker på gården til sin svigerfar.
– Å dyrke såpass mange ulike former for grønnsaker er en heldagsjobb, og med klimaet her nord det kreves at man har et drivhus, forteller han.
Lunes jobber med å utvide virksomheten fordi han mener at det er et marked for de produktene han kan tilby.
– Hvordan trives du på dette markedet?
– Jeg synes det er et fint sted å selge produktene, og jeg kommer nok tilbake neste år.
– Målselvnepe har et spesielt godt rykte på seg?
– Det stemmer, men jeg treffer fortsatt på eldre mennesker som mener at den var bedre før.
Saft og grønnsaker
Line Mari Ryvoll solgte blant annet krøkebarsaft og rababrasaft, gulrøtter og poteter.
– Oppskriften på rababrasaften går helt tilbake til min oldermor. Jeg synes selv at det er en veldig god saft, og synes det er litt synd at folk nå for tiden ikke bruker rababra som råvare så mye som de gjorde før, sier hun.
– Som for eksempel til rababragrøt?
– Ja, det er også noe som var veldig vanlig før, og som rett og slett en nydelig dessert med fløte og melk til.
Line Mari Ryvoll ser på det å dyrke og fremstille produkter på sin hjemgård på Stangnes først og fremst som en fin hobby.
– Jeg har en liten åker der jeg blant annet dyrker poteter og gulrøtter til eget bruk. Det jeg ikke har bruk for selv selger jeg her.
Foto
I naboboden til Line Mari Ryvoll holder hennes søster,\ Helene Ryvoll til. Hun er blant mindretallet på markedet som selger noe som ikke er spiselig.
– Jeg liker best å fotografere natur, bildene jeg stiller ut her er tatt i Lofoten og på Senja, forteller hun.
– Du har en del makromotiver.
– Det stemmer, jeg synes at det er spennende å gå nært på å fange motiver som vanndråper på blad og iskrystaller.
– Dette krever vel at du har en spesiell linse?
– Ja, skal man komme tett på må man ha en makrolinse.
– Er foto en hobby?
– Ja, i høyeste grad, mitt egentlige yrke er tømrer. Men det er en veldig og givende hobby, understreker Ryvoll.
