Det er ikke så mange sangkvelder lenger. Stort sett heter det konserter. Men begrepet rommer en musikalsk tradisjon som er verd å ta med videre.
Arrangør Boye Skoglund har sunget mye, både i begravelse og bryllup, han ga ut en egen CD for noen år siden, og han var innom det gamle rek-hjemmet i kommunen et par ganger i måneden og sang for beboerne. I Håkavika har han arrangert sangkvelder tidligere, også salmekvelder, hvor de har tatt for seg kjente salmediktere enkeltvis.
Tidligere i sommer var det nærmere 30 besøkende på den årlige olsokgudstjenesten som avholdes i Sankt Olavs kapell. På sangkvelden søndag ble det samlet nærmere tyve. Skoglund spiller selv «Amazing Grace» som preludium på orgelet før diktet «Søndag» av Trond Hellemo leses som inngangsbønn. Repertoaret er likevel ikke lagt kun til det religiøse: «Tullingen», en gammel skillingsvise fra Hedmark, er riktignok skrevet av presten Johan Ole Herman Jensen, som forrettet i begravelsen til gutten som visa forteller om. Aasens «Mellom bakkar og berg» og «Hemmets jord» har likeledes sakrale overtoner, men det er samtidig et melodimateriale som mer leder tankene hen til skoletid og emissærmøter noen tiår tilbake. Det skapes en atmosfære som en kulturhusscene ikke greier å imitere, og landskapet rundt bygger en kulisse det er vanskelig å finne andre steder. I det vesle kapellet sitter du nært selv når du sitter lengst unna, og med allsangen skaper publikum selv mye av innholdet innenfor de rammene som det lille kapellet gir. Skoglund akkompagnerer på orgel og siter, et strengeinstrument han er selvlært på. Den første kjøpte han i 1967 for konfirmasjonspengene sine. Den kostet 600 kroner, husker han.
– Bestemoren min hadde vært på sykehuset i Narvik, og det var hun som kjøpte instrumentet til meg i byen. Med seg fikk hun en gratis eske med reservestrenger, smiler han.
– Jeg håper sangkveldene her i Håkavika kan bli en tradisjon på samme vis som olsokgudstjenestene, sier Skoglund.
