Allerede plakaten som innbyr til vernissasje fredag kveld slår an en humoristisk og lun stil over utstillingen. Utstillingen byr på varierte framstillinger i form av video, foto, skulpturer og installasjoner. Med tittelen « I said boats» har de slått an tonen og gir assosiasjoner til miljøet på Lavangsnes med røtter i en gammel kystkultur og det maritime. I første etasje får man oppleve en installasjon som heter «stålbinge 001» stappfull av, nærmest vrakgods og rester av små, marine dyr fra fjæra som er sirlig pakket inn i plast med katalognummer på.
– Vi gir installasjonen et nøytralt navn, fordi vi ikke vil bestemme hva folk skal tenke eller mene om den, sier kunstnerparet som står bak den i felleskap. Andre ting har Selma Köchling gjort på egen hånd som den 25 meter langa gedigne strikkaslangen. En installasjon hun har vist fram i Tyskland før, men som nå er utviklet videre. I andre etasje finnes særegne sammenstillinger av gamle ting som er sammen til dagligdagse bruksting som ryggsekker, håndvesker ol. Et par komiske videosnutter står og vises i bakgrunnen.
De besøkende som tar turen hit etter en to mil lang biltur langs Fv. 152 fra Laberg i Salangen, får samtidig en fin tur langs Astafjorden med utsikt vestover.
Ro og fred
– Vi kom hit i mars for å jobbe her fram til oktober med kunsten vår, sier Vidar Laksfors som flyttet til Lavangsnes med sin forlovede Selma Köchling fra Tyskland. Hun studerer kunst og skal snart levere sin diplomoppgave mens han er designer og arkitekt og jobber med større installasjoner av tre. Blant annet har han hatt utstillinger i Seol, Helsinki, Edinbourgh, og Ostrava. Selv om han snakker klingende nordnorsk, er han fra Trondhjem med opphav fra Vefsn og Lofoten.
- Vi annonserte etter et stille og rolig sted hvor vi kunne jobbe i ro og fred med våre ting i åtte måneder og det var litt tilfeldig at vi havnet her med kun fire fastboende.
På bygdevis
Noen kom med et forslag om at når vi først var på Lavangsnes, kunne vi kanskje lage til en utstilling ved den gamle skolen som også er grendehus. Det syntes vi var en god ide og er samtidig med på å gi retning til arbeidet vårt, forteller Laksfors. Han mener det er trivelig at det kan være utstilling også på slike steder og ikke bare i større byer. Det blir ikke sjampanje og høye stettglass men heller kaffe og vafler i tråd med bygdetradisjonen når folk samles.
Lunt og humoristisk
– Mange mener jo at samtidskunsten kan være litt sært og skummelt. Vi får se hva folk mener når de får se utstillingen. Samtidskunst betyr jo bare at det er skapt i samtiden, samtidig er det kanskje mer utfordrende å se på, siden det utfordrer våre vante forstillinger, sier han. Paret har jobbet med ting som man finner på stedet og satt dem inn i en litt uvant sammenheng for å skape en ny opplevelse. Eksempelvis viser plakaten en helt vanlig plast-pramme med to personer i oljehyre mens de ror. Siden båten ikke er på havet, men på snødekt engmark, virker det hele ganske komisk.
– Når man gjør noe med våre vante forestillinger, så kan man kanskje bli nysgjerrig eller provosert, undrer kunstnerne. Vi er ikke veldig provoserende, men kanskje heller litt lune og bruker humor, sier Laksfors.
I biter
– Skal det være en salgsutstilling?
– Ja, hvis noe ønsker å kjøpe noe, men det er ikke vårt fokus. Vi har et kunstverk som vi ønsker å selge i andeler, omtrent som aksjer. Det består av unike deler samlet i en stålbinge. Disse er det tatt unike fotos av som kan kjøpes. Vi skal ha dette med på utstilling i Tyskland. Dels gjør vi det ved at formatet blir mindre og dermed mulig å henge på veggen, dels blir det letter å kjøpe når det er delt opp, hevder Laksfors som er i full sving for å gjøre utstillingen klar til åpningen fredag kveld. Allerede er dette katalogisert og rødmerket slik at noe er solgt.
