Slutter som redaktør — nå trenger de hans etterfølger

Torbjørn Konradsen har på grunn av helsemessige årsaker måttet trekke seg som redaktør i «Kirke & Menighet».

HELSEPLAGER: Tidligere redaktør i menighetsbladet for Lenvik, Torbjørn Konradsen, mener at det vil være et tap for kommunen hvis man må slutte å gi ut «Kirke & Menighet». Foto: Reidar Ingebrigtsen

PÅSKENUMMER: Påskeutgaven av «Kirke & Menighet» kan bli den siste utgaven for en stund eller for alltid.Foto: Reidar Ingebrigtsen

HÅPER: Kirkevergen i Lenvik menighet, Eli Blomseth Helgsen, håper noen vil videreføre den fine jobben Torbjørn Konradsen har gjort.Foto: Reidar Ingebrigtsen

kultur

Torbjørn Konradsen meddelte selv sin avgang i påskenummeret av «Kirke & Menighet».

– Grunnen til det er sviktende helse. Har jeg fortsatt vært frisk og rask ville jeg fortsatt som redaktør i menighetsbladet, så det er ikke alderen min som har fått meg til å ta denne avgjørelsen, understreker Konradsen. Han la vekt på å lage et menighetsblad som kunne være av interesse for alle. Også for mennesker som ikke går så ofte i kirken.

– Som redaktør har jeg sett det som viktig å formidle kirkens budskap og fellesskap, men også dens oppgave som samfunnsaktør og samfunnsbygger, forklarer Konradsen.

Lå nede

Etter at menighetsbladets første redaktør, Kjell Nergård, kastet kortene, lå tidsskriftet ned i tre år. Torbjørn Konradsen ble spurt om å påta seg redaktøroppgaven.

– Da hadde jeg sagt fra meg oppgaven som leder av Lenvik Historielag, og mente at tiden var inne til å påta meg denne samfunnsnyttige oppgaven.

– Hvor viktig er det å ha et menighetsblad?

– Jeg synes det er viktig. Lenvik er en stor menighet, og det er det viktig å ha et organ som både forteller om kirkens indre liv og om alle aktivitene som er der.

Det koster omlag 25.000 kroner å gi ut «Kirke & Menighet». Det til tross for at det meste arbeidet som legges ned i det er ulønnet.

– Dette er penger som vi ikke klarer å få inn på annonsering og frivillige gaver, noe må hentes fra andre deler av kirkens budsjett. Men jeg synes det er viktig at et slikt produkt skal være preget av kvalitet.

Takknemlig oppgave

– Hvor mye arbeid er det å være redaktør for et slikt organ?

– Jeg skal ikke stikke under en stol at det medfører en del arbeid, å si noe annet ville være å lyve. En slik jobb er noe man alltid har med seg, og en del av den er å oppmuntre og oppfordre mennesker til å skrive i menighetsbladet. Også mennesker som ikke er det man kan kalle flittige kirkegjengere. Oppfølging av våre skribenter er også viktig.

Konradsen minner om at det ligger veldig mye frivillig innsats bak menighetsbladet.

– Dette gjelder også distribusjonen, det er frivillige som kjører rundt og legger menighetsbladet i postkassen til alle som bor i Lenvik.

Konradsen synes likevel at å være redaktør i menighetsbladet har vært en takknemlig oppgave.

– Man treffer mange hyggelige mennesker i ulike sammenhenger, og selv har jeg bare fått positive tilbakemeldinger på den jobben jeg har gjort med menighetsbladet. Det må også understrekes at min kone har vært til stor hjelp i dette arbeidet.

Trenger ildsjeler

Kirkevergen i Lenvik, Eli Blomseth Helgesen, har full forståelse for Konradsens avgjørelse.

– Han er en ildsjel som blant annet har vært opptatt av å få inn nye stemmer i menighetsbladet, samtidig som han har en historisk bakgrunn fra sitt arbeid i historielaget. For oss var det arbeidet han og hans kone Aslaug Bønå la ned i menighetsbladet gull verdt, understreker kirkevergen.

– Har du noe håp om å få en erstatter?

– Vi har hatt ute noe følere, men har ikke fått noen til å ta over. Det vi trenger er ildsjeler som kan tenke seg til å gjøre en slik innsats.

Kirkevergen sier også at de ikke har hatt tid til å diskutere menighetsbladets fremtid ennå.

– På neste møte i menighetsrådet vil dette være noe vi må ta fatt på. Blant annet om man nå bør tenke litt nytt og annerledes når det gjelder utgivelsen av menighetsbladet.

– Så noen ny utgivelse kommer ikke med det første?

– Nei, det vil tidligst skje til jul, hvis vi har funnet noen løsning på dette da. Men vi har ikke gitt opp håpet, og er klar over at dette er en oppgave som først og fremst hviler på oss. Samtidig vil jeg be de som måtte være interessert i å videreføre det viktige arbeidet med menighetsbladet om å ta kontakt med meg.