SOLØY: Få lyrikere er like produktive: Siden debuten i 2012 med Mi barndomselv har han gitt ut en ny samling hvert eneste år, de tre siste på sitt eget forlag Solheimar. For mange er han godt kjent med sine vers på trykk i både Folkebladet og andre aviser, og Ole Jakob synes selv han har høy produksjon. Det blir gjerne ett dikt i uka, og brevordneren, hvor materialet til bokutgivelse er samlet, fylles opp. Både tittel og årets utgivelse var planlagt allerede i fjor.

Les anmeldelse av diktsamlingen her

– Jeg håper jo ikke at folk begynner å gå lei av diktene mine, humrer han.

– Men det er alltid så godt å se tekstene mellom to permer, sier han.

Opplag

Ole Jakob gikk i 2006 av med pensjon. Da hadde han vært i Vegvesenet i 33 år, hvor han var planansvarlig for flere veianlegg opp gjennom årene. Da han debuterte med sin første lyrikksamling, var han 71. De tre siste samlingene har han gitt ut på eget forlag. Navnevalget er ikke tilfeldig: Solheimar var det navnet vikingene hadde på Soløy.

INSPIRASJON Naturen gir mye til den som skriver.

Eget forlag betyr mye egeninnsats, men til alle samlingene har Ole Jakob benyttet konsulenter og kvalitetsskontroll. Mella fjæra og fjellet er trykket i et opplag på 180, og av de to forutgående samlingene har han fått kjørt ut noen nye eksemplarer.

– De som kjøper ”årets”, spør gjerne også etter dem som kom ut før. Dermed ble det behov for noen flere av dem også, forteller han.

Tonesetting

Også i Mella fjæra og fjellet er mye av inspirasjonen hentet fra det nordnorske landskapet. Ole Jakob skriver lyrikk i bunden form, og han skriver på en moderert dialekt som er leselig selv om du ikke kommer fra samme område. De rytmiske verseføttene er godt egnet til tonesetting. Ole Jakob har selv satt melodi til flere.

– Jeg har fått hjelp til noteskrivingen og håper etter hvert at noen også vil arrangere dem for kor. Når man skriver slik, har man jo lyst til at tekstene skal bli brukt, sier han.

Som forrige samling er også denne delt inn i tematiske deler, seks i tallet, hvor de nærmere seksti diktene er fordelt. Det er årstid-tid, dikt om mennesker og dyr og ikke minst natur-dikt, hvor naturen besjeles og tillegges symbolverdi. Her er lyrikk om skjura og gråspurven, om orrhaneleiken og vårlengt, om rømmegrøten og Pegasus. Selv setter Ole Jakob sin egen ”Høstbønn” høyt. Den har fått plass på omslaget.

– Det kommer flere samlinger — men nå skal jeg bevilge meg ett års pause, smiler han.