Kveitfisket har lange tradisjoner på Sør-Senja, og da spesielt i Skrolsvika. Her har det blitt fiska kveita gjennom generasjoner - selv nå om dagen, uten fiskebruk i bygda.
Når det gjelder middager av kveita, kan dette gjøres på så mange måter. Vi skal ta for oss suppevarianten. Den får mange munner til å sikle, både under Skrolsvikdagan og ellers i året.
Fettet
- Vi går alltid tom for kveitsuppa under Skrolsvikdagan, forteller Ingrid Pedersen, Kristin Olsen og Lise Rydningen.
De er medlemmer av en stor arrangementskomite, som altså blant annet har tilberedning av kveitsuppa som et av gjøremålene. Og da er det flere ting som er viktige å huske på.
- Vi må koke kveithauene også. Det blir ikke det samme uten, forteller Rydningen.
De skal koke en times tid.
- Det er i skolten at fettet sitter, opplyser damene.
Monster
Kveitsuppa er både smakfull og næringsrik. At den har sine røtter som går langt tilbake i kystkulturen, gjør middagslaginga bare ekstra spennende.
- Til Skrolsvikdagan koker vi gjerne opp mot 400 liter! Vi pleier å gjemme unna litt fredag, ellers er vi fri for lørdagen kommer, smiler damene.
Og siden vi her snakker om virkelige monsterporsjoner, har bygdelaget organisert tilberedninga på en måte som er både enkel og genial.
- Ja, vi har egne skrellekomiteer og egne kokekomiteer, ler trekløveret.
Bein
- Det er best om beinene er så godt kokte at de kan tygges og svelges, mener Lise Rydningen.
- Ja, mange synes ikke det er ordentlig suppe uten bein, konstaterer Kristin Olsen.
- Men dette er antakelig en lokal skikk her i Skrolsvika, skyter Ingrid Pedersen inn.
Skjønt her skal det legges til at vi snakker om beinene fra kveithauene. Ryggbein og den slags skal bare være med under selve kokinga, og bør ikke serveres.
Og vips, så har du en tradisjonsrik middag. Ekte kveitsuppa.
(Folkebladet.no)
