Stetoskop brukes for å lytte til bienes summing på vinterstid, på denne måten kan Knut sjekke om alt står bra til i kubene.
(Foto: CAMILLA CAHIL)

Stetoskop brukes for å lytte til bienes summing på vinterstid, på denne måten kan Knut sjekke om alt står bra til i kubene. Foto: CAMILLA CAHIL

Han finner søte summetoner

Snart tar han med seg biene sine på biltur.


Nedgravd i snø og et stykke unna allfarvei står bikubene til Myrvang gård. Biene er ennå  i hvilemodus, men om kort tid, når snøen er smeltet og de første gåsungene på Seljetrærne blomstrer, så vil de lodne små arbeiderne igjen ta fatt på det viktige arbeidet med å samle vårens første søte nektar.

Da vil birøkterne, Ivar Fosshaug og hans svigersønn Knut Eide, være godt beredt for å følge opp bienes honningproduksjon og tilrettelegge forholdene for dem så godt de kan.

For når somrene er gode, vokser en vintermatt koloni raskt fra 10 -12 000 bier til rundt 60 000 bier iløpet av en sesong. Knut og Ivar følger nøye med på når de ulike blomstene har sin blomstringstid, og tar i bruk en helt spesiell strategi for å hjelpe biene med honningproduksjonen sin.

Bier på biltur

Om sommeren stabler de bi-kubene forsiktig i bilen og tar dem med til de mest blomsterrike engene i Bardu og omegn. Ifølge Knut og Ivar er er det en enkel sak å ta med biene på biltur.

– Vi har vår hovedbase på gården fordi det er lett å kontrollere og mate biene, men vi flytter dem opptil flere ganger iløpet av sommeren for å hjelpe dem med å øke produksjonen, forteller Knut.

Biene har nemlig ingen problem med å orientere seg i nytt terreng, forutsatt at det er lengre unna enn 3 kilometer fra der kuben var sist. Speiderbiene er de første til å fly ut av kuben for å kartlegge terrenget. De flyr så tilbake til kuben og “danser” for de andre arbeiderbiene.

Denne dansen forteller de andre hvor det er flest blomster og hvordan de skal komme tilbake til kuben. Biene  har en nokså regulert arbeidsdag på circa åtte timer om dagen. Når de flyr ut av kuben på morningen, sanker de nektar utover dagen, og ved fem-tiden vender alle hjem til kubene for å hvile for kvelden. Da er det bare for Knut og Ivar å forsegle bikubene og kjøre dem hjem igjen etter noen travle dager med sanking borte fra gården .

Artshonning

På denne måten får Myrvang honningen et helt spesielt preg. For når blåbærene, multene,  bringebærene og skogsblomstene blomstrer til ulik tid, sørger disse unike røkterne for at biene får full pott på hver blomsterart. Denne tilnærmingen har ført til at Knut og Ivar høster flere ganger iløpet av sommeren istedenfor bare engang i året, slik honningprodusenter flest gjør.

– Det er ingen forskjell på måten vi produserer honningen, forteller Ivar. Prossessen med å foredle honningen er lik for honningprodusenter flest, men det er innholdet som blir forskjellig. Vi blander ikke ut honningen fra en hel sesong i en runde, sånn som foreksempel Honningsentralen. Der tar de imot honning fra hele landet, blander det sammen og setter det på boks, avslutter han.

Jevnlig høsting utover sommeren – slik det gjøres på Bardu gården – gjør at honningen får en mer konsentrert smak av hver enkelt blomsterart som har sprunget ut i en bestemt tidsperiode, noe som gjerne kalles en artshonning. Dette har Knut og Ivar eksperimentert med over lengre tid, og i 2011 fikk de hederlig omtale for multehonningen deres i forbindelse med den Arktiske verdiskapningsprisen, initiert av Reiselivsarrangementet Arena Nord.

Lang erfaring

Knut og Ivar er drevne bierøktere og har jobbet med bier i snart 11 år. Interessen meldte seg i 2003 da Ivar så en annonse om et birøkterkurs i avisen. Han tenkte umiddelbart at dette måtte være noe han og svigersønnen hans kunne melde seg på sammen. Og Knut var slettes ikke fremmed for tanken.

Han har fra barndommen av samlet på sommerfugler, og dessuten har han en glødende interesse for insekter generelt. Etter å ha deltatt på birøkterkurset satte de igang sommeren 2003 med to bikuber. Siden da har interessen for honningproduksjon vokst i takt med antall bikuber, og de er idag en av de tre største produsentene av honning i Troms.

Begge er medlemmer av Troms birøkterlag, og Knut sitter også i lagets styre. De har god kontakt med de 30 andre røkterne i Troms, deler erfaringer med hverandre, og kjøper både bier og nødvendig utstyr gjennom laget.

Krevende klima

Å holde bier i et nær-arktisk klima kan by på utfordringer. Sommeren er kort og når det er kaldt og vått kan ikke biene fly like mye ut av kubene for å hente nektar. Da oppstår det raskt en fare for at dronningen sulter. Det fører til at hun slutter å produsere egg, og da kollapser bie-kolonien fort.

– Å holde bier i Nord-Norge kan være krevende sammenlignet med lenger sør på grunn av et mer uforutsigbart klima. Dersom sommeren er våt og kald greier ikke biene å produsere nok mat til seg selv, og da må dronningen følges nøye opp og alle biene må fores ekstra med sukkerlake for å overleve, forteller Knut.

Biedronningen

Dronningen er sentral for biesamfunnet som skapes i kuben. Hun styrer de andre biene med jernhånd, produserer tusenvis av nye bier iløpet av sitt liv, og legger premissene til rette for et godt samarbeid mellom røkterne og biene.

– Vi avler på egenskapene til dronningen, så det er dronningen som bestemmer temperamentet til kuben. Hvis vi har en dronning i en av kubene med feil egenskaper må vi raskt bytte henne ut eller la være å bruke hennes avl det påfølgende året, sier Knut.

Dronningen må ikke være hissig, for da blir de andre biene også hissige. Birøktere må kunne åpne kubene og jobbe relativt uforstyrret uten at biene går til angrep.

– Gode arbeidere skal sitte rolig på honningtavlene mens vi jobber med kubene, og sånn må det  jo nesten være for at vi lett skal kunne hente ut honningen, avslutter Knut med et smil.

Stikkes

Det er ikke til å unngå at birøkterne, til tross for bruk av verneutstyr, har blitt stukket en del ganger iløpet av årene som har gått. Med opptil 60 000 bier per kube hender det at en og annen bie forviller seg opp buksebenet eller inn i skjorteermet mens røkterne håndterer kubene. Men biene, i motsetning til veps og andre insekter som stikker, dør når de bruker brodden sin.

Biestikk til tross – det søte resultatet er vel verdt strevet. Når sesongen avlsuttes og honningen er i boks, reiser Knut og Ivar Troms rundt på ulike Martna’er og markeder og selger raskt unna sommerens innhøsting.

– Det er jo noen på markedene som er skeptiske da, men det er rart med det, så snart vi deler ut smaksprøver er det mange som blir gledelig overrasket, avslutter Ivar. Det er kanskje ikke så rart at honningen deres er så populær, for det er en helt spesiell luksusopplevelse å smøre seg en skive med varm sommerdag og drømme om våren som er på vei.

(Folkebladet.no)

Si din mening: Du er hjertelig velkommen til å kommentere denne artikkelen (stengt mellom midnatt og kl. 06:00). Du må være innlogget på Facebook for å kunne kommentere. Upassende og injurierende innlegg vil bli slettet! Hele debatter kan også bli fjernet uten forvarsel.

Varsle om upassende innlegg her

Følg Folkebladet på Facebook

Mer å lese på Folkebladet:
 
Honningfakta
  • I mer enn halvparten av alle europeiske land er det ikke nok bier til å drive pollinering og det  er beregnet at det mangler rundt 13,4 millioner bikuber i Europa, noe som tilsvarer sju milliarder bier.
  • Albert Einstein skal ha sagt at menneskeheten bare har fire år igjen hvis biene forsvinner.
  • Nesten 1/3 av matproduksjonen i verden er avhengig av bienes hjelp til bestøvning.
  • EU anslår at 84% av Europas planter pollineres av bier.
For å kunne drive som birøkter må man følge kurs som Troms birøkterlag arrangerer. Her viser Ivar stolt frem sitt diplom.
(Foto: CAMILLA CAHILL)

For å kunne drive som birøkter må man følge kurs som Troms birøkterlag arrangerer. Her viser Ivar stolt frem sitt diplom. Foto: CAMILLA CAHILL

Smaken på honningen er påvirket av mange faktorer. Riktig mengde lys og jordsmonnet i Troms gjør honningen i Troms ekstra søt.
(Foto: Privat)

Smaken på honningen er påvirket av mange faktorer. Riktig mengde lys og jordsmonnet i Troms gjør honningen i Troms ekstra søt. Foto: Privat

Knut og Ivar har planer om å øke produksjonen og venter på å få flere bikuber tl sommeren.
(Foto: CAMILLA CAHILL)

Knut og Ivar har planer om å øke produksjonen og venter på å få flere bikuber tl sommeren. Foto: CAMILLA CAHILL

Leses nå
 
Folkebladet som E-avis