Stortinget opprettholder «avskilting» av lærere

Trass i 36.500 underskrifter og klare protester fra lærerorganisasjonene sørget stortingsflertallet tirsdag for å opprettholde kompetansekravene i skolen.

Steffen Handal i Utdanningsforbundet sier lærerne og Skole-Norge betaler en høy pris for kompetansekravet regjeringen innførte i fjor. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix 

innenriks

Det skjedde til tross for at det reelt sett er flertall på Stortinget for at de nye og omstridte kompetansekravene ikke skal gis tilbakevirkende kraft. Forklaringen er at KrF – som varslet – stemte imot egen overbevisning fordi partiet er bundet av budsjettavtalen med regjeringen, der det fikk gjennomslag for sin hjertesak om en lærernorm.

Kompetansekravene som regjeringen innførte i fjor, innebærer at alle lærere må ha faglig fordypning dersom de skal undervise i norsk, matematikk, engelsk, samisk og tegnspråk. I skoleåret 2017/18 er det 27.823 klasser som har en lærer som ikke oppfyller kravene til utdanning.

KrFs Hans Fredrik Grøvan slo overfor NTB fast i forrige uke at partiet kan begi seg ut på omkamp i neste periode, men de innstendige kravene fra Utdanningsforbundet, Skolelederforbundet, Musikernes fellesorganisasjon og Skolenes landsforbund ble altså ikke lyttet til denne gang.

Organisasjonene står bak et opprop mot kompetansekravene, som de opplever som en kraftig nedvurdering av erfarne lærere. På under en måned har over 36.500 underskrevet oppropet, som tirsdag formiddag ble overlevert saksordfører Kent Gudmundsen (H) i Stortingets utdanningskomité.

Norsk Lektorlag støtter på sin side regjeringspartiene i saken og mener det langt ifra er unison støtte fra lærerstanden om at kompetansekravene ikke skal ha tilbakevirkende kraft.


(©NTB)