Fortsatt utsikter for rekordlav rente i lang tid

Styringsrenta blir ikke overraskende stående på 0,5 prosent, og alle med boliglån kan som ventet puste lettet ut. Neste renteheving spås tidligst i desember.

Sentralbanksjef Øystein Olsen (t.v.) og kommunikasjonsdirektør Runar Malkenes fotografert 14. desember da fjorårets siste pengepolitiske rapport ble lagt fram. På torsdagens rentemøte holdt hovedstyret styringsrenten uendret på 0,5 prosent. Foto: Erlend Daae / NTB scanpix 

innenriks

Styringsrenten har ligget i ro på rekordlave 0,5 prosent siden 17. mars 2016, og ingen analytikere hadde noen tro på en kalddusj fra Norges Bank allerede nå.

Hovedstyret i Norges Bank mener oppgangen i norsk økonomi ser ut til å fortsette om lag i tråd med bildet som ble presentert i fjorårets fjerde pengepolitiske rapport i desember, og konstater at prisveksten er lav, men som ventet har økt.

– Utsiktene og risikobildet for norsk økonomi synes ikke vesentlig endret siden forrige pengepolitiske rapport. Derfor holder vi styringsrenten uendret ved dette møtet, sier sentralbanksjef Øystein Olsen.

14. desember signaliserte Olsen at første renteøkning først vil komme oppunder jul i år. Tidligere hadde hovedstyret anslått første renteheving først midtveis i 2019.

Lavere lønnsvekst

Sjeføkonom Jørgen Gudmundsson i Sparebanken Vest kaller rentebeslutningen et etterlengtet gjesp. Han tror styringsrenten først blir satt opp i mai 2019, i hovedsak på grunn av et litt svakere fall i boligprisene enn tidligere antatt, igangsetting av færre nye boliger, styrket oljepris og kronekurs, samt en prisvekst som ser ut til å holde seg innenfor inflasjonsmålet på 2,5 prosent.

Gudmundsson sier imidlertid at Norges Banks anslag for lønnsvekst i år er i overkant optimistiske.

– Vi mener at det fortsatt er en nedsiderisiko på anslagene til Norges Bank. Vi tror særlig lønnsanslagene til Norges Bank er litt for optimistiske. Det blir derfor spennende å se om bedriftene i Norges Banks regionale nettverk endrer sine lønnsanslag. Det får vi først vite om en drøy måneds tid, sier Gudmundsson.

Han viser til at det fortsatt er mye ledig kapasitet på Vestlandet, men til tross for bedring finnes det ingen tegn til lønnspress.

– Vi venter at det er økning i olje- og bedriftsinvesteringer, sammen med mer eksport som skal bidra til økt økonomisk vekst i 2018. Disse bedriftene vil trolig se mer mot lønnsveksten hos våre handelspartnere, hvis kronekursen fortsetter å styrke seg. Derfor taler det for lavere lønnsvekst her hjemme også, sier Sparebanken Vests sjeføkonom.

Uenige

Økonomene hos både Nordea Markets og DNB Markets er enig i at det fortsatt er en god stund til første renteheving. Når og hvor mange rentehopp vi kan vente de neste par årene, er de imidlertid ikke helt enige om.

Sjefanalytiker Erik Bruce i Nordea Markets tror første økning kommer i desember, men at det neste først kommer i andre halvår i 2019, ikke minst på grunn av at Den europeiske sentralbanken (ESB) trolig vil gå forsiktig fram og holde den viktige refinansieringsrenten på null prosent en god stund framover.

DNB Markets ser imidlertid for seg en rente i bero helt fram til mars neste år. Etter det ligger det imidlertid an til flere renteøkninger opp til 1,75 prosent mot slutten av 2020, tror seniorøkonom Kyrre Aamdal og makroøkonom Jeanette Strøm Fjære.

– I rentebanen som ble lagt fram i desember, indikerer Norges Bank at renten kan bli satt opp i desember i år. Vi tror at Norges Bank vil slå følge med ESB og ikke heve renten før i mars neste år, blant annet for å unngå en for sterk økning av kroneverdien, sier de to.

Etter at renta ble satt ned til dagens rekordlave nivå for snart to år siden, har pilene i norsk økonomi pekt oppover. Arbeidsledigheten nådde et toppnivå på 4,9 prosent sommeren 2016, men har falt jevnt og trutt og ligget stabilt på 4,1 prosent siden august i fjor, viser SSBs arbeidskraftundersøkelse.