Inntektsvekst i jordbruket – men bøndene er ikke fornøyd

Inntektene per årsverk i jordbruket økte med 2 prosent i 2016, viser nye tall. Landbruks- og matministeren er fornøyd, men bøndene er overhodet ikke enige.

Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

innenriks

Inntektsøkningen var 8 prosent på Jæren, 7 prosent på Vestlandet, 11 prosent i Trøndelag og 1 prosent i Nord-Norge.

Gårdbrukere på Østlandet hadde en nedgang i jordbruksinntektene på 6 prosent fra 2015 til 2016 og tjente i gjennomsnitt 340.200 kroner. Gjennomsnittlig økning i jordbruksinntekt for landet under ett var på 2 prosent.

Det viser driftsgranskningstall fra Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) som ble lagt fram torsdag.

– Jeg er fornøyd med at inntektsøkningen i jordbruket var høyere enn den generelle lønnsøkningen også i 2016, sa landbruks- og matminister Jon Georg Dale (Frp) da tallene ble lagt fram.

Bøndene uenige

Norsk Bonde- og Småbrukarlag skriver imidlertid det stikk motsatte i en pressemelding senere torsdag. Slik de ser tallene bremser jordbruksinntektene kraftig opp.

– Inntektsveksten i jordbruket på 2.800 kroner per årsverk fra 2015 til 2016 er svakere enn forventet og mindre enn andre grupper i samfunnet som fikk 8.800 kroner. Dette er altfor svakt. Dette følger ikke opp Stortingets vedtak om at inntektsforskjellen mellom jordbruket og andre yrkesgrupper skal reduseres, sier organisasjonens leder Merete Furuberg.

Hun får støtte fra Bondelagsleder Lars Petter Bartnes.

– Inntektsveksten vi ser i driftsgranskningene er svak og noe dårligere enn forventet. Flere produksjoner, særlig sau og lam, sliter med overproduksjon, og kornavlingene var ikke like gode som i 2015, sier han.

Landbruksoppgjør

Bondelagene mener tallene også viser at skjevhet i inntektsnivå og inntektsutvikling mellom bruksstørrelser fortsatt er et problem i det norske landbruket.

Mens store melkebruk opplevde en inntektsvekst på 20.400 kroner per årsverk, får små bruk en tilsvarende vekst på 8.400 kroner, ifølge Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

– Dette er et klart brudd med Stortingets vedtak om å legge til rette for en variert bruksstruktur. Norsk Bonde- og Småbrukarlag forventer at regjeringen framover følger opp Stortingets vilje og viser større vilje til å rette opp denne skjevheten, sier Furuberg, som varsler at dette vil bli en av deres hovedsaker i kommende jordbruksoppgjør.

Driftsgranskingene i jord- og skogbruk er en årlig regnskapsundersøkelse blant tilfeldig utvalgte gårdsbruk fra hele landet. I 2016 var det med totalt 920 bruk. Tallene danner deler av grunnlaget for neste års jordbruksoppgjør.

(©NTB)