Riksrevisjonen: Politibeslag forsvinner fra systemene 

Mange av beslagene politiet gjør, forsvinner ut av systemet uten at det kan dokumenteres at de er destruert. Sterkt kritikkverdig, sier riksrevisoren.

Politiet beslaglegger stor mengder materiale, men ikke alt kan gjøres rede for i ettertid. Her beslag som politiet i Østfold gjorde i en konteiner med sprit. Foto: Jon Eeg / NTB scanpix.

innenriks

Politiet beslaglegger hvert år store mengder materiale i forbindelse med straffesaker, alt fra våpen og narkotika, til kontanter, datamateriale og smugler- og tyvegods.

20 prosent av beslagene gjøres i Oslo. Av disse viser Riksrevisjonen at 12 prosent, 3.800 beslag, ikke kan lokaliseres.

– Vi finner det sterkt kritikkverdig at mange beslag i politi- og lensmannsetaten ikke befinner seg der virksomhetens datasystemer angir at de skal være. Det er også kritikkverdig at Politidirektoratet ikke gjennomfører risikovurderinger og at direktoratet i liten grad følger opp og dokumenterer politidistriktenes håndtering og oppfølging av beslag, særlig siden vi også påpekte flere av disse utfordringene i 2009, sier riksrevisor Per-Kristian Foss.

En rekke forbedringstiltak ble igangsatt i 2010, men er ikke i mål.

Vet hvor det er

Egil Jørgen Brekke, leder av Felles Kriminalenhet i Oslo politidistrikt, sier til Dagbladet at det er menneskelige feil som fører til feilregistrering, og at det kun er i få tilfeller de ikke har kontroll.

– Vi vet som regel alltid hvor beslagene er, sier han.

Brekke sier også det bare er beslag som ikke anses som verdibeslag som blir feilregistrert på denne måten. Verdibeslag inkluderer våpen og narkotika, så slikt materiale skal ikke være på avveie. Ekspedisjonssjef Tor Digranes i Riksrevisjonen opplyser til NTB at det også er egne rutiner for kontantbeslag.

– Beslagene kan likevel være lett omsettelige ting, og det er en risiko, sier Digranes.

Det er ifølge rapporten få adgangsbegrensninger til rom som brukes til midlertidig oppbevaring av beslag.

Dårlige rutiner

Riksrevisjonens rapport sier ingenting om hvor beslagene de ikke finner, kan ha blitt av, om det er registreringsrot eller om det er polititjenestemenn eller andre som bevisst har fjernet eller forsynt seg med beslag.

Det påpekes derimot hva følgene kan bli. Manglende oversikt over beslag kan få betydning for bevisførselen i straffesaker og den enkeltes rettssikkerhet. Justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen (Frp) sier at det er alvorlig.

Riksrevisjonen påpeker også rutinesvikt der beslag skal ødelegges. De har undersøkt fem politistasjoner, og ingen av dem kunne vise fram dokumentasjon om når og hvor destruksjon av det enkelte beslag ble gjennomført, eller om hvem som var til stede under destruksjonen.

– Sett i lys av at vi påpekte dette i 2009 hadde vi forventet at Politidirektoratet skulle ha kommet mye lenger. Med sammenslåingen av flere distrikter er det viktig å raskt få på plass enhetlige rutiner. Det er veldig viktig at man kan finne tilbake til disse tingene, sier Digranes.

(©NTB)