NATO-ekspert: Fredsprisen får ingen følger for NATO og Norge

Forsker Bjørn Olav Knutsen ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har ingen tro på at Den internasjonale kampanjen for forbud mot atomvåpen vil vinne fram.
innenriks

Mens Knutsen mener det er all mulig grunn til å gratulere ICAN med verdens mest prestisjetunge pris, er han pessimistisk på vegne kampanjen når det gjelder målet om en atomvåpenfri verden.

– Fredsprisen vil utvilsomt bidra til en god del oppmerksomhet rundt kampen mot kjernevåpen, fine taler og en flott prisutdelingsseremoni i desember. Utover det må jeg helle malurt i begeret til idealistene. Tildelingen vil ikke ha noen konkrete følger for NATO og Norges praktiske politikk på området. Norge er avhengig av den amerikanske atomparaplyen, det ligger til grunn for vår forsvarspolitikk og er en forutsetning for Norges sikkerhet, sier han.

Han påpeker at Russlands annektering av Krim til og med har gjort det viktigere enn før for alliansen å ha atomvåpen.

– Forholdet mellom Russland og Vesten er like dårlig nå, kanskje verre, enn mellom partene under den kalde krigen. NATOs artikkel 5 er kommet i hovedsetet igjen, sier Knutsen.

Artikkel 5 i Atlanterhavspakten fra 1949, som NATO bygger på, sier at et væpnet angrep mot ett eller flere av medlemsstatene i Europa eller Nord-Amerika er et angrep mot alle medlemmene. Hvis et slikt angrep finner sted, vil den enkelte medlemsstat selv ta stilling til med hvilke midler angrepet skal besvares. I utgangspunktet skal angrep med konvensjonelle våpen besvares med det samme, men NATO forbeholder seg ennå retten til å bruke kjernefysiske våpen først.

– Man må tenke realpolitisk her. Et NATO uten kjernefysisk kapasitet er utenkelig, det er selve grunnplanken i forsvarsalliansen, sier Knutsen.

(©NTB)