I artikler og leserinnlegg den siste tida om elgeksplosjonen i Midt-Troms, opplever Ole Birger Killie, leder av viltnemnda i Lenvik, at det rettes en pekefinger mot kommunan hans. Denne kritikken mener han er både utidig og ikke minst riv ruskende feil.
– I Målselv mener man at masse elg trekker fra kysten og inn til vinterbeite i Målselv. I den anledning presenteres det et inntrykk av at randkommunene, der spesielt Lenvik er utpekt som den store stygge ulven, ikke tar ut nok elg, sier Killie.
Lenvik er flinkere
I Målselv var det rekordavskyting i fjor med 302 skutte elger. Killie mener imidlertid at det ikke gir målselvdølene noen grunn til å slå seg på brystet.
– Økt uttak og rekordavskyting har vi hatt også i Lenvik i mange år, poengterer Killie.
Han mener sågar at Lenvik har atskillig større grunn til å slå seg på brystet når det gjelder det å ta ansvar for å redusere elgbestanden.
– Faktum er at uttaket av elg i Lenvik har økt med 81 prosent de siste ti årene, mens Målselv har økt med 57 prosent den samme perioden. Sett tilbake de siste fem årene har Målselv kun økt uttaket med fire prosent, mens Lenvik har økt med 26 prosent. Jeg vil også gi honnør til elgjegerne i Lenvik for sin lojalitet for det store uttaket av produksjonsdyr — til sammen 21,9 prosent de siste fem årene. Til sammeligning er 15 prosent av dyrene som er tatt ut i Målselv den samme perioden produksjonsdyr, opplyser Killie.
Tallene har han hentet fra Hjorteviltregisteret.
– Når vi i Lenvik anklages for at vi ble forbannet da Målselv økte uttaket for ti år siden, står det i skarp kontrast til tallenes tale. Tallene viser også at vi i Lenvik tar ansvar så det holder, sier Killie, som ikke legger skjul på at han finner kritikken rettet mot Lenvik grunnløs.
Om minstearealet
Lederen av Lenvik viltnemnda understreker at det er for mye elg, noe han mener man har erkjent i Lenvik og tatt grep rundt.
– I fjor ble minstearealet for tildeling av elg satt ned, noe som har medført at vi i kommunen har et snitt på omlag 1.500 dekar som tellende areal. I valdene som grenser til Målselv er vi faktisk nede i vel 1.100 dekar. Ser vi på Målselv er minstearealet i gjennomsnittet på 4.000 dekar. Sett på arealet tar altså Målselv ut en tredjedel av det Lenvik gjør, poengterer Killie.
Noe han mener Målselv skal ha ros for er vintertellingene de ved to anledning har utført. En slik telling er noe man ikke har klart å gjennomføre i Lenvik ennå.
– Samtidig sies det fra Målselv at de har 800 elger på vinterbeite, hvor halvparten er trekkelg fra kysten. Det er også sagt at bare halvparten av trekkelgen trekker tilbake igjen til kysten, mens resten blir stående igjen i Målselv. Det betyr, hvis man også tar kalving og avskyting med i regnestykket, at bestanden bygges opp med nesten hundre dyr hvert år. Hvorfor tar man i såfall ikke ut mer elg i Målselv? , spør Killie.
Har ikke kritisert
Jørn Larsen, leder av viltnemnda i Målselv, understreker at han ikke har vært ute og kritisert Lenvik, og at utsagnet om for lav avskyting av elg ved kysten kom fra forskermiljøet til Norsk institutt for naturforskning (Nina).
– Jeg har støttet Lenvik og skytt av arbeidet som er gjort der. Om Ole Birger Killie tar det ille opp, må han stå for det sjøl. For øvrig, hvis han har noe å ta opp, kan han komme til meg i stedet for å slenge med leppe i media og i sosiale medier, sier Larsen.
– Er det dårlig stemning mellom Målselv og Lenvik?
– Sannsynligvis føler Killie seg truffet av det her, men som sagt så synes jeg det de har gjort de siste årene er veldig bra, sier Larsen.
På Killies spørsmål om hvorfor det ikke tas ut flere elger i Målselv, sier Larsen at de opererer med høye kvoter på omlag 350 dyr.
– I Målselv er avskytingsprosent i snitt på under 79 prosent og sett elg per jegerdag innenfor det anbefalte fra forskerne. Har man avskyting opp mot 90-100 prosent, er tildelt kvote for liten. Målselv viltnemnd har gjennom flere år brukt flere hundre tusen kroner på kartlegging og for å få dokumentasjon på det som gjøres i forvaltningen. Dokumentasjon og forskning ser vel ut til å være et fremmedord for enkelte. Om vi øker uttaket i Målselv, så er vel «noen» ute i sosiale medier med sin kunnskap på nytt for kritisere Målselv på det atter en gang, poengterer Larsen.
Han minner for øvrig om at viltforvaltning er en felles oppgave i regionen, som bør diskuteres på regionsmøtet og ikke i media.
