Ingen andre saker har i moderne tid oppskaket innbyggerne i Målselv som økningen i eiendomsskatten. Sjokkregningen har dalt ned i postkassen til innbyggerne den siste tiden, og mange opplever en eventyrlig økning i satsene. 100 prosents økning er mer enn vanlig.
Men det spør om noen kan slå Geir Østvik fra Brodertstad i Målselv. Han har nemlig fått en økning på utrolige 308 prosent. Fra 5.087 kroner til 20.762 kroner. Slår man sammen øvrige utgifter vil Østvik nå få 28.799 kroner i årlige kommunale avgifter. Nå lurer han på om politikerne i Målselv er i ferd med å begå politisk selvmord.
Mangler gangsyn
– Jeg reagerer sterkt på avisartikler og leserinnlegg fra Steffen Jakobsen (Ap) og Martin Nymo (H). Det virker som om de ikke visste resultatet, til tross for at Arbeiderpartiet og Høyre har flertallet i både formannskap og kommunestyre. Selvsagt visste de. Nå gråter politikerne krokodilletårer for å prøve å berge seg. De burde visst da de fattet vedtaket et det ville bli bråk. At de nå prøver å roe gemyttene med blant annet å foreslå å senke vannavgiften har ingen virkning. En hundrelapp eller to er for småpenger å regne. Dette vitner om maglende politisk gangsyn, sier Østvik.
På topp
Østvik sier at i følge Dine penger lå Målselv på sjetteplass i landet over høyest eiendomsskatt i 2015.
– I 2017 må vi da ligge aller høyest. Jeg må jo spørre hva det er som skjer i kommunen vår. Er politikerne for dårlige? Er administrasjonen for dårlig? Jeg synes Jakobsen og Nymo må si noe om det. Her slenges det penger etter dårlige valg. Hvorfor har andre kommuner mye mindre eiendomsskatt? Hvorfor må Målselv ligge på toppen, og hva gjør dette med omdømmet til Målselv? Hvem vil bosette seg i en kommune med en slik eiendomskatt, og hvilke signaler gir dette til næringslivet, spør Østvik.
Østvik er lite imponert over argumentasjonen til Jakobsen og Nymo når det gjelder full barnehagedekning, nytt sykehjem og velferdstibud til innbyggerne.
– Betyr dette at ingen andre kommuner har det? Jeg vet ikke svarene, men som innbygger i Målselv tillater jeg meg å stille spørsmålene, sier Østvik.
Nå henstiller han politikerne til å rykke tilbake til start.
– Hvis ikke er det et politisk selvmord de holder på med, mener han.
Kulturhussjef på Finnsnes og innbygger i Msåelv, Karin T. Olsen, mener politikerne har gjort en vurdering på feil grunnlag.
– De har gitt folk et sjokk og har ikke utvist et godt politisk håndverk. De har heller ikke gjort en konsekvensutredning og bør ta et steg tilbake og se hvordan folk reagerer.
– Denne situasjonen er ikke gunstig for kommunen. Det er ganske store summer det er snakk om og det er mye følelser rundt dette. De forskjellene som var i bygda fra før blir nå forsterket, forteller Olsen videre.
Tvinges
Hun må selv betale det dobbelte av hva hun gjorde før. Dersom ikke politikerne tar tak, frykter Olsen en folkeflukt fra kommunen.
– Målselv er en forsvarskommune der folk har valgt å bli, men det er ikke alle som kommer til å klare denne regningen. De tvinges ut på leiemarkedet dersom de ikke lenger klarer å betale for et hus de har hatt i 20 år, forteller hun.
I et forsøk på å snu situasjonen, valgte Knut Wingstad å opprette Facebook-gruppen “Lavere eiendomsskatt i Målselv kommune”.
– Jeg så at det var noe som er riv ruskende galt her. Jeg snakket med en del folk og det var fortvilelse over alt. Da tenkte jeg at noe måtte gjøres, så da opprettet jeg gruppen forrige søndag, sier Wingstad.
Opprop
Allerede mandag hadde gruppen fått over 1.000 medlemmer. Fredag hadde tallet økt til over 1.800 medlemmer.
– Det er opprør i bygda, det er helt klart, sier Wingstad.
I tillegg til Facebook-gruppen opprettet han også et opprop. Foreløpig har over 600 personer signert.
– Det vi ønsker å oppnå er at politikerne revurderer de grunnlagene, innfører en promillesats på 5 og et bunnfradrag på skatten. Vi ønsker også at de kansellerer de regningene de nå har sendt ut.
17. plass
Ifølge Huseiernes Landsforbund ligger Målselv på 17. plass over kommuner i Norge med høyest eiendomsskatt. Wingstad sier han sliter med å forstå hva politikerne har tenkt når han leser kommentarene i Facebookgruppen.
– Den takseringen som er gjort er under enhver kritikk. De har taksert gamle rønner som folk ikke engang bor i. Noen har også fått oppgitt feil på kvadratmeter. En i gruppen kommenterte at de bor i en tomannsbolig der de har forskjellige takseringer på den. Da lurer jeg på hva som har skjedd. Vi savner en oppsummering fra politikerne om hva de har tenkt, forteller Wingstad videre.
Innrømmer feil
Leder for Arbeiderpartiet i Målselv, Steffen Jakobsen, har forståelse for at innbyggerne er fortvilet.
– Jeg forståelse for at folk blir irritert når retakseringen ble levert rett før regningen kommer. Når vi hører om så store økninger, må vi se hva vi kan gjøre, sier Jakobsen.
Faktorer
Han forteller videre at det er flere faktorer som gjør at eiendomsskatten i kommunen ligger på en så høy promille i utgangspunktet.
– Det er en stor og dyr kommune. Vi ønsker å ha et desentralisert bosettingsmønster og det handler om å for eksempel beholde barneskolene. Inntektssystemet som staten har lagt opp til, tar hensyn til innbyggertall, og ikke at vi er en geografisk stor kommune.
Nå kommer Ap til å ta grep på promillesatsen og kanskje innføre bunnfradrag. Dersom de reduserer promillen, vil dette være første gang i Målselvs historie.
Skal gjøre noe
Nå lover han på vegne av politikerne i Målselv å gjøre noe. Men ikke før i juni. Det betyr at den første regningen som nå er kommet må betales. Det Ap og Høyre, som har flertallet, lover å gjøre er å sette ned promillegrensen og øke bunnfradraget. En promille ned fra dagens syv utgjør fire millioner kroner.
– Noen vil komme ned på 2016-nivå igjen, men for noen vil det uansett bli en økning. For eksempel de som har fått nye skattbare enheter på eiendommen, sier Jakobsen.
Men Jakobsen sier at en reduksjon vil gå ut over tjenstetilbudet i Målselv.
– Vi må ta det på driften eller øke bosettingen. Vi vet at vi må ta ned 7,5 millioner kroner på driften både i år og til neste år, sier Jakobsen.
Jakobsen har selv valgt å delta i debatten i sosiale medier og mener dette er viktig når det gjelder saker som berører så mange i kommunen.
– Som folkevalgt skal vi være tilgjengelige for folket og da må en tørre å være tilgjengelig i debatten, avslutter han.
