Rolf Løvlands utgangspunkt er norsk musikk, men han ser ikke bort fra at musikkens hans fargelegges av instrumentvalg og samarbeidspartnere.
Publisert: 26.08.2005 kl. 20:47 , Endret: 30.08.2005 kl. 14:16
Folkebladet fikk noen ord med komponist og pianist Rolf Løvland og fiolinist Fionnuala Sherry etter konserten på torsdag. Aller først lurer vi på hva sistnevnte syntes om turen sammen med Steinar Ofsdal opp til kvilebua samme dag.
– En fantastisk tur. Dere er heldige som har en slik flott natur her. Alt er annerledes enn jeg er vant til. Det ble en veldig spesiell opplevelse, sier Fionnuala Sherry.
– Var ikke bakkene litt tunge?
– Det var bra stigning noen steder. Men jeg trener så ofte jeg kan, så formen er ganske god.
– Det kommer vel godt med på slike turneer som dette?
– Ja, det kan være litt slitsomt, men samtidig er det jo det å stå på scene det vi jobber mot og helst vil gjøre. Musikken vi gjør er ganske følelsesladet, og det er min jobb å formidle disse følelsene, så man tar seg bra ut bare på den måten.
Konserten i Kulturhuset torsdag var også norgespremieren på turneen Secret Garden gjør her hjemme.
Musikken Rolf Løvland lager er ofte melankolsk. Vi spurte ham om han er et spesielt sørgmodig menneske.
– Jeg kan nok være litt melankolsk, men det viktigste for meg er at det jeg beskriver i musikken er sant og ekte. Vi har alle følelser, musikken er en kanal for å få dem ut og formidle dem til andre.
– Har du et budskap eller et prosjekt med musikken du skriver?
– Jeg vil ikke diktere hva folk skal legge i musikken min. Men hvis den kan skape noe godt og noe man kjenner seg igjen er jeg fornøyd.
– Noen av sangene dine beveger helt tydelig publikum. Tror du at man blir snillere av å lytte til slik musikk?
– Interessant spørsmål. Det har jeg aldri tenkt over. Jeg blir i hvert fall snillere når jeg har laget en låt jeg er fornøyd med.
– Er musikken din mest norsk eller irsk?
– Mitt utgangspunkt er norsk, men jeg ser ikke bort fra at den fargelegges av instrumentvalg og min irske samarbeidspartner Fionnuala. På grunn av dette tror jeg faktisk den fremstår som mer irsk enn den egentlig er.
