Tips Folkebladet

  • SMS/MMS til 2399 med kodeord FB TIPS
  • Epost: tips@folkebladet.no
  • Telefon: Tips Folkebladet 24 timer i døgnet på 77 85 20 20
  • Folkebladet honorerer tips med Flax-lodd
(Foto: Stian Jakobsen)

Foto: Stian Jakobsen

Fangene på fortet?

Er forholdene på Senjehesten asylmottak uverdige? Blir beboerne behandla som dyr? Og går mottaksleder Dag Olsen rundt i alkoholrus og kaller folk "Fucking animals"?
 

Denne uka fikk vi besøk av Abdimalik Mohamed Khalif. Han bor i det nederste bygget — Sportellet — nærmest havet på Senjehesten asylmottak. Her er noen av påstandene hans, da han kom til Folkebladet:

• 32 beboere deler på ett toalett.

• Det finnes ikke varmtvann.

• De har vært uten vaskemaskin i sju måneder.

• Flere ganger denne vinteren har beboerne måttet grynne til midjen i snø fordi det ikke har vært brøyta.

• En ansatt ved mottaket må bestikkes dersom somalierne skal få dra til Finnsnes.

• Vedkommende ansatt har nekta somalierne å bruke internett.

• De får aldri kontakt med mottaksleder Dag Olsen.

Dør langsomt

– Vi kommer fra land med krig. Der var vi i fare for å bli drept. Her dør vi langsomt, for dette kan ikke kalles et liv. Flere har begynt å tenke på at det kanskje hadde vært bedre å gjøre sånn her, sa Abdimalik Mohamed Khalif, og illustrerte et tau som stramma til rundt halsen.

Tidligere på dagen hadde han og en gruppe andre beboere fra Senjehesten troppa opp på lensmannskontoret for å få hjelp. Men politiet kunne ingenting gjøre. Vi ble med Khalif til Tirb-plassen på Finnsnes der de andre beboerne var samla. De stilte seg opp og ble fotografert. Med seg hadde de noen venner fra området og helsesøster Ann-Eva Isaksen fra Skrolsvik. Hun er hjelpeverge for en av ungdommene på mottaket, og bekrefta langt på vei historia til somalieren.

– Beboerne lever under uverdige forhold. De blir behandla som dyr. Nå har de vært fri for varmtvann i flere uker. De har ikke nøkler til rommene sine, og hvis de vil låse døra, må de klatre ut gjennom vinduene. Beboerne føler de blir forskjellsbehandla og at de ikke blir hørt. De får aldri tak i Dag Olsen, sa hun.

Ukjente opplysninger

Tilbake på kontoret kontakta vi Utlendingsdirektoratet (UDI) og regiondirektør Bjørn Fridfeldt. Han stilte seg helt uforstående til de opplysningene vi kom med. Fridfeldt viste til at det bare er litt over to måneder siden det var et uanmeldt tilsyn på mottaket — av noen andre enn Regionkontor Nord — og at ingen av disse tingene ble påpekt i rapporten deres.

– Jeg må få sjekke opp dette, og jeg vet at det snart skal gjennomføres et nytt tilsyn. Men for å ta det med tilgjengelig varmtvann, så var jeg sjøl på mottaket for ei tid siden. Da hadde beboerne greid å tømme en 3.000 liters varmtvannstank, ved å la vannet fosse. Det var sikkert 50 grader på badet, og det var våtere og mer fuktig luft der enn i en jungel. Da er det ganske provoserende at det gjentatte ganger er mottaksledelsen som får skylda, sier han til Folkebladet.

Roter bort

Vi ringer Dag Olsen. For én gangs skyld svarer han på første forsøk. Vi konfronterer han med alle beskyldningene fra somaliere. Olsen høres ut til å ha fornuftige svar på det meste. Han forteller at han akkurat har fått vite om et ødelagt toalett, og at han har sendt en mann for å se på det. Deler til vaskemaskinen er også på vei.

– De har tre toaletter til å bruke, og når det gjelder varmtvann, har vi sjekka varmtvannstanken, og det er ingenting galt med den. Det er rett og slett bare sånn at når alle dusjer samtidig om kvelden, blir det fritt for vann, og da tar det tid å fylle opp tanken igjen. Vi har forsøkt å forklare dette til beboerne, men det hjelper visst ikke, sier han.

At de ikke har nøkler og internett, tilbakeviser han på det sterkeste.

– De får utdelt nøkler, men roter dem bort. Da må de betale for å få en ny, og det orker de ikke. Internett finnes på alle bygninger, og det er ingen som kan slå det av uten å klatre opp på loftet i hovedbygninga, sier han.

Klager

Vi bestemmer oss for å ta turen utover til Senjehesten. Neste morgen kjører vi de om lag sju milene. Sola skinner fra skyfri himmel, og det hvite landskapet ligger jomfruelig ubrukt rundt oss. Ikke en gang et dyrespor å se på de flate jordene i de mange vikene. Det er vakkert, men også langt utafor den nærmeste verdensnavlen. Like før klokka ti svinger vi inn til det nedlagte fortet. Veien er dårlig brøyta, men ikke uframkommelig. Blendet av sola går vi inn i hovedbygninga. Det virker forlatt. Alle dører lukka, ingen i resepsjonen. Ei mørk trapp leder oss oppover, og før vi er halvveis, går døra der framme opp. Dag Olsen trer fram. I handa har han ei kanne. Han hilser fort, og fører an mot pauserommet. Spør om vi vil ha kaffe, serverer i pappkrus. Begynner der han slapp dagen før.

– Det hele bunner i at noen beboere fikk oppholdstillatelse like etter at de klaga på forholdene på mottaket. Det var selvfølgelig bare tilfeldig, men nå tror enkelte at dersom de klager, så får de opphold, sier Olsen.

Aksjonerer

Mottakslederen forteller at han var på Sportellet dagen før, etter å ha snakka med Folkebladet.

– Flere dusjslanger var rykket ut og borte vekk. Jeg fikk ordna med nye. Slike ting har vi på lager. At det har tatt tid å fikse vaskemaskinen, kan jeg bekrefte. Det har tatt mange uker å få ny dør og nye hengsler. Døra var brutt sund, og det på en Miele-maskin, som det vanligvis er livstidsgaranti på, sier han, og viser fram de knekte delene.

– Så du mener den ble ødelagt med vilje?

– Ja, det vil jeg påstå. Det er noen som ødelegger bevisst, og særlig dersom de får trekk i utbetalingene sine. Da hevner de seg på inventar og utstyr, og så går det ut over alle sammen. De ødelegger for å stille oss i et dårlig lys. I forkant av en slik aksjon som de hadde på Finnsnes her om dagen, ødelegges det ekstra mye, hevder han.

Mediekjør

Olsens versjon er en totalt annen enn den vi fikk fra asylsøkerne. Og slik har det alltid vært. I løpet av det drøye året siden mottaket åpna, har det kommet uendelig mange klager på Senjehesten. Brev med flere titalls underskrifter har vært sendt til UDI, Brennpunkt har laga dokumentar om hvordan det går når "hvem som helst" oppretter asylmottak for å gjøre økonomisk gevinst. Lokalbefolkninga har sluppet til i både radio, tv og aviser, og fortalt hvor skeptiske de er til et asylmottak så langt ute i periferien – og ikke minst med den ledelsen. Dag Olsen hadde ikke akkurat et plettfritt rulleblad fra før. Mannen har sittet i fengsel etter å ha blitt dømt for økonomisk svindel. Han har vært i klammeri med sine egne gjester på Senjehesten. Han er en stor mann med et iskaldt blikk. Den gamle utelivskongen kan umulig ta seg av asylsøkerne på en forskriftsmessig måte. Det har vært omkvedet. Noen har turt å si det høyt, andre ikke.

Hisser opp

– Vi har hatt et fryktelig mediapes, og det er nok en del av forklaringa på alle klagene. Når journalister kommer med fotoapparater og kameraer og spør beboerne om hvor ille de har det, hisser det opp stemninga. Men én ting er i hvert fall sikkert: Den skepsisen som kom fra lokalsamfunnet i forkant av etableringa, var ubegrunna. Folk har fått se at asylmottak ikke er farlig, og vi opplever mange hyggelige folk som kommer innom her. Men så er det jo også sånn at de som skriker høyest, er de som blir hørt, sier Olsen.

Han prater godt for seg. Men hvis all kritikken bare er løgn og oppspinn, hvordan greier en mann å stå oppreist, i måned etter måned, og bli bombardert med beskyldninger? Hva er han laga av?

– Det er ganske enkelt: Jeg vet hva som er sant. Det er slitsomt og til dels ubehagelig å stå midt i stormen, men jeg vet jo hva som er sant, derfor biter det ikke på. Den fengselshistoria er dessuten begynt å bli femten år gammel. Jeg treffer jo også andre mottaksledere som forteller at det ikke er uvanlig at beboere klager. Men nå har det vært rolige tider ei stund, bank i bordet, sier Olsen.

Skittent

Det er på tide å få se med selvsyn hvordan det er fatt på asylmottaket i Skrolsvik. Vi starter på Hotellet, der de fleste av de 85 asylsøkerne holder til. Det lukter krydder og mat i gangen. Overalt er det vegg-til-vegg-teppe. I dette bygget har hvert rom eget bad med toalett og dusj, i motsetning til på Sportellet. På vaskerommet henger det klær i tørkeskapene. Vaskemaskinen er full. Der det skulle være ei skuffe til vaskepulver, er det i stedet stappa en pose. I et hjørne ligger en tv opp ned.

– Klær de ikke vil ha mer, og ting som er blitt ødelagte, blir ofte bare stua inn hit. Så vi må jevnlig inn å tømme rommet, forklarer mottakslederen.

Inne på tv-stua sitter en eldre kar og følger med på et program, mens en ungdom trener med tau. Det ser ikke akkurat hjemmekoselig ut. Bord og stoler er slengt rundt. En sofa er flerra opp i setet. I et hjørne ved taket har edderkopper levd trygt – lenge. Et knust vindu er teipet igjen.

– Det nytter ikke for oss å møblere, de forandrer på det hele tida. Og det er beboerne sjøl som har ansvar for renhold, forteller Olsen.

Ikke nøye

Så er det kjøkkenet. Det ser rett og slett ut som en svinesti. På flere av komfyrene putrer det i kasseroller. Gulvet er vått. Opp etter veggene er det flekker av matsprut.

– Vi har vaska rundt her flere ganger, men det er beboerne som skal holde det rent ellers. Enkelte er ikke så nøye med å ta sin tørn, til tross for at de får trekk i ubetalingene, sier Olsen.

– Ville du ha bodd her?, spør fotografen vår, som også er utdanna kokk.

– Ja, for noen måneder hadde det vært greit. Men jeg hadde holdt det renere. 70 prosent av asylsøkerne er mannfolk. Det er en evighetskamp å få dem til å vaske, svarer mottakslederen.

Så bærer det ut igjen. Vi følger den nedtrakka stien tilbake, før vi svinger inn på traktorveien de par hundre meterne ned til Sportellet. Her ser kjøkkenet atskillig bedre ut. Selv fotografkokken vår bedyrer at her skulle han greid å lage seg mat. Flere steder henger det skilt om at hver enkelt har ansvar for å rydde opp etter seg selv.

Diskusjon

I korridoren treffer vi en kar. Vi spør om han kan hente Abdimalik Mohamed Khalif. Khalif er raskt på pletten. Og mens fotografen går videre for å inspisere toalettene i lag med mottakslederen, blir vi stående på kjøkkenet og prate.

– De kom i går og begynte å fikse på ting. Men jeg har bilder av hvordan det så ut tidligere, nesten hvisker han.

Somalieren viser oss rommet sitt, som han deler med to andre menn. Det er trangt om saligheta, men UDI har godkjent lokalitetene. Olsen kommer tilbake, og somalieren repeterer klagene sine. Det blir en lang diskusjon, der også flere av beboerne blander seg inn. De har mye på hjertet. Det kan virke som at de ikke ser mottakslederen særlig ofte.

– Det eneste nye, som jeg ikke har noen forlaring på, er påstandene om at de må betale sjåføren for å få dra til Finnsnes. Dette har jeg ikke hørt om før, og det skal jeg selvfølgelig undersøke nærmere. Men ellers så mener jeg at de ikke har grunn til å klage. Det er ikke jeg som har ødelagt utstyret, og det tar ei stund å få det reparert. Men hver uke blir bygningene inspisert, sier Dag Olsen, når vi etterpå tusler tilbake.

Drikker

At beboere ikke får tak i ham, mener han er en helt uforståelig påstand. Tvert i mot – mener Olsen – han og de ansatte har vært for tilgjengelige. De har gjort seg sjøl en bjørnetjeneste med at de i starten bestandig hadde åpne dører inn til kontoret. Etter hvert måtte de slutte med dette, for det er mye papirarbeid som må gjøres.

– Men vil de ha tak i meg, så får de tak i meg. Jeg er på kontoret hver dag, sier mottakslederen.

– Men ryktene sier at du sitter bak lukkede dører og drikker alkohol?

– Hvor sannsynlig er det? Tror du på det?, spør Dag Olsen og ruller med øynene.

– Det var også nevnt i ett av brevene som er sendt til UDI?

– Selvfølgelig, da jeg bodde i det røde huset der borte... På en sen ettermiddag i solskinn, har han Dag tatt seg en øl. Noen kan ha sett det når de vandra forbi, men det har ingenting med saka å gjøre. Jeg har aldri skjenket meg i kontortida.

– Hva syns du om slike påstander, da?

– Jeg begynner å bli rimelig lei det som er usant. Svada. Jeg har også sett det hevda i brev til UDI at jeg går rundt og roper "Fucking Animals" hele dagen. Jeg blir litt matt, sukker han.

– Men kanskje du ikke husker at du har gjort det fordi du var så full?

Dag Olsen har humor og glimt i øyet. I alle fall i dag. I alle fall overfor journalister.





- Ikke vårt bord

Politiet har ikke mulighet til å blande seg inn i boforholdene til asylsøkerne.

Det slår politioverbetjent Roger Magnussen ved Lenvik lensmannskontor fast. Han bekrefter at gruppa med beboere på Senjehesten ble bedt om å forlate da de ankom kontoret denne uka.

– Jeg kan ikke se for meg den situasjonen der vi skulle blande oss inn i slike saker. Dette må Utlendingsdirektoratet ta seg av, sier Magnussen.



Stengte mottak

I desember i fjor sa Utlendingsdirektoratet (UDI) opp kontrakten med driftsoperatørene av Husly statlige asylmottak i Møre og Romsdal og Kure Gård statlige mottak i Østfold på grunn av kontraktsbrudd. De som bodde i de to mottakene ble flytta til andre asylmottak.

– Drift av mottak stiller store krav til interne rutiner, struktur, opplæring, holdninger, fremdrift og strategi. UDIs tilsyn viser klare mangler på flere av disse områdene hos driftsoperatørene, uttalte avdelingsdirektør Anne Siri Rustad i region- og mottaksavdelingen i UDI i ei pressemelding fra UDI.

– Våre tilsyn ved mottakene viser at begge er langt unna å oppfylle de krav UDI stiller på tross av gjentatte påpekninger og advarsler. Vi har både et ansvar og en plikt til å si stopp når asylsøkerne ikke får det tilbudet vi betaler for, understreker Rustad.

UDI skal sørge for at asylsøkere som kommer til Norge har et forsvarlig botilbud og at de som driver asylmottak på oppdrag fra staten gjør det på en god og etterrettelig måte.

– Vi vet av erfaring at oppstarten av et asylmottak er utfordrende, men forventer at driften hele tiden utvikler seg i riktig retning, sier Rustad.



Kontrakten mellom UDI og Senjehesten Turistsenter

• Avtalen mellom Senjehesten Turistsenter og Utlendingsdirektoratet (UDI) ble inngått i desember 2008.

• Mottaket skal kunne stille til disposisjon 100 plasser på eller utenfor mottakets hovedadresse. Av disse plassene er 84 faste og 16 stykkprisplasser. Mottaket skal ha selvhusholdning.

• I driftsreglementet heter det at mottaket skal være et mest mulig normalt bosted for personer i en unormal livssituasjon. Det skal ivareta og gi vekstmuligheter for beboernes individualitet, tilhørighet og mestringsevne.

• Mottaket skal være tilknytta internett.

• Turistsenteret mottar årlig 4.185.000 kroner til de 84 plassene, og 50 kroner døgnet per benyttede stykkprisplass. I tillegg betaler UDI 1,5 millioner kroner i leie av lokaler av Senjehesten Turistsenter.

• Senteret er forplikta til å utarbeide og følge egne skriftlige, etiske retningslinjer. Alle ansatte må skrive under på at de skal følge disse retningslinjene før de begynner å jobbe på mottaket.

• Driftsoperatøren er forplikta til å rette opp mangler, og risikerer avkorting og krav om erstatning dersom han ikke gjør dette.

• Avtalen kan sies opp umiddelbart dersom avtalen misligholdes.

• Mottaket skal drives på en måte som gir beboerne gode muligheter til praktisk deltakelse i og reell innflytelse på driften.

• Mottaket skal ha et beboerrettet arbeid med tiltak som er differensiert i forhold til beboernes behov, og som bidrar til en meningsfylt hverdag og gir den enkelte muligheter til å ivareta sitt språk og sin kultur.

• Avtalen mellom Senjehesten Turistsenter og UDI varer til 7. desember neste år. Partene kan si opp avtalen med tre måneders skriftlig varsel.



Informasjon og samarbeid

Informasjonsarbeid og lokalsamfunnsarbeid er UDI sitt satsingsområde i 2010. Ifølge et rundskriv fra UDI skal mottakene "involvere beboerne aktivt i kontakten med lokalsamfunnet, herunder sikre at barn kan delta i lokale lag og organisasjoner. Det skal kvalitetssikre og iverksette mottakets skriftlige plan for lokalsamfunnsarbeid. Det skal tilrettelegge for samarbeid med lokale aktører, herunder frivillige organisasjoner og foreninger, med tanke på å iverksette holdningsskapende arbeid, og det skal kontakte lokale medier med historier fra mottaket som kan gi positivt omdømme. Mottaket skal også sikre et strukturert samarbeid med vertskommunen.

Si din mening: Du er hjertelig velkommen til å kommentere denne artikkelen. Du må bruke din Facebook-innlogging for å kunne kommentere. Upassende og injurierende innlegg vil bli slettet! Hele debatter kan også bli fjernet uten forvarsel.Varsle om upassende innlegg her

(Foto: Stian Jakobsen)

Foto: Stian Jakobsen

(Foto: Stian Jakobsen)

Foto: Stian Jakobsen

(Foto: Stian Jakobsen)

Foto: Stian Jakobsen

(Foto: Stian Jakobsen)

Foto: Stian Jakobsen

(Foto: Linda Pedersen)

Foto: Linda Pedersen

(Foto: Stian Jakobsen)

Foto: Stian Jakobsen

(Foto: Stian Jakobsen)

Foto: Stian Jakobsen

Utsatt. Mottaksleder Dag Olsen på Senjehesten asylmottak har måttet svare på mye kritikk siden oppstarten i desember 2008. Trangt. På dette rommet bor det fire personer. Her spiser de også. UDI har godkjent lokalitetene ved Senjeheten asylmottak. Fangene på fortet?

Folkebladet som E-avis